Rusreform - ikke avkriminalisering

Kjære alkoholmotstander. Kjære narkotikamotstander. Kjære alle dere som sympatiserer med våre formål, et lavest mulig forbruk av alkohol, at flest mulig kan bli del av den alkoholfrie befolkningsandelen, og at vi opprettholder og håndhever et fortsatt forbud mot narkotika.

Bilde: Knut T. Reinås, forbundsleder i FMR

1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. I daværende Kristiania gikk 3600 mennesker i tog fra Youngstorget. Det blir nok enda fler i dag. Motstanden mot rusmidler var en del av kampgrunnlaget fra 1.mai-togene helt fra starten av, og etter en svakere periode på 50- og 60-tallet har en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk vært framført som en del av den progressive bevegelsen siden 1970-tallet og fram til i dag.

Vi er glade for igjen å kunne feire vår tradisjonelle første mai-arrangement, etter to år med pandemi. Og vi er glade for igjen å kunne demonstrer for kampen mot alkohol og narkotika og andre kampsaker som er viktige. Vi er glade for at vi igjen kan ha samvær og utveksling med meningsfeller og venner. Vi kan igjen oppleve allsangen og humøret i våre samlinger om felles formål.

Men siden forrige gang vi møttes 1. mai har det også skjedd uhyggelige ting både i verden, og ikke minst i Europa. Uten å oppsummere alle endringene i den internasjonale arenaen må vi nå også konstatere at en krig nå foregår i ett av våre naboland, med tusenvis av drepte, forferdelige ødeleggelser, og over 5 millioner flyktninger i nabolandene, og enda fler internt fordrevne i Ukraina. Denne situasjonen krever internasjonal solidaritet, både mellom europeiske land, men også fra folk til folk og fra enkeltmennesker og frivillige organisasjoner, når det gjelder å ta i mot flyktinger og gi hjelp til mennesker i Ukraina, og møte dem med den varme og omtanke som situasjonen krever. Men krigen skaper også enorme ringvirkninger i omverdenen og globalt, både energimessig, klimamessig og ikke minst matsikkerhetsmessig.

Sett fra vårt perspektiv blir det desto viktigere at vi bidrar til å redusere den sløvende og passiviserende effekten som alkohol og andre rusmidler har på vår evne og vilje til å hjelpe og støtte, enten det er flyktninger eller andre som trenger vår hjelp, eller det er viljen og evnen til å forebygge utvikling av sosiale problemer, rusproblemer, psykiske problemer og andre helseproblemer som følger med et høyt forbruk av rusmidler blant både barn og unge, unge voksne og eldre.

Og vi sender derfor også våre tanker til barn som vokser opp i ruspregede familier. Vi sender våre bekymringer til ungdom som kanskje nettopp nå i mai begynner å eksperimentere med alkohol og/eller narkotika. Og ikke minst om den pågående festingen som igjen tar seg opp etter pandemien med russefeiring og fadderuker.

Vi sender også våre tanker til ektefeller, partnere og pårørende som har tunge stunder på grunn av alkoholbruken i heimen eller ute.

Og vi sender våre tanker  til dem som lider av egen alkohol- og/eller narkotikaavhengighet.

Og vi tenker på etterlatte etter dem som har gått bort som følge av sin avhengighet, eller av ulykker og skader etter påvirket atferd. Og sist, men ikke minst sender vi også våre tanker til dem som hver dag står på og hjelper, i spesialisthelsetjenesten, i forebyggings og omsorgstjenestene i kommunene, i skolen og i frivillige organisasjoner og også innen kriminalomsorgen og politiet.. En stor takk til dere.

I denne samlingen av forebyggere og hjelpere finner også Forbundet Mot Rusgift sin naturlige plass, som en organisasjon som både forebygger og påvirker hjelpe- omsorgs- og behandlingspolitikken.

De siste to årene har vi hatt en opprivende diskusjon om narkotikapolitikken, hvor Stortinget avviste en generell avkriminalisering i fjor sommer, men hvor også flertallet ønsket straffefrihet for tungt narkotikaavhengige. I denne sammehengen har også riksadvokatembetet spilt en aktiv rolle, først ved å innskjerpe overfor politiet hvilke fullmakter politiet har når det gjaldt reaksjoner og forholdsregler overfor personer som blir pågrepet med mindre mengder narkotika på seg. Senere har Høyesterett også avsagt et par tre dommer hvor tungt rusavhengige enten er blitt dømt til vesentlig mildere straffer enn tidligere, eller er blitt straffefrie. Det synes å se ut til at en grense for straffereaksjon går på ca. 5 gram heroin eller tilsvarende.

Senere er det gjort vedtak i Oslo kommune om at man vil gjennomføre en «rusreform light». Det er usikkert hva dette vil gå ut på, men det hevdes at det er forhandlinger med politiet. Det er grunn til å minne om at lovverket ikke er endret, og at det fortsatt er forbudt og straffbart å bruke narkotika. Men legaliseringsorganisasjonene, legaliseringspartiene, spesielt Venstre, og massemedia driver kraftig kampanjejournalistikk og lobbyvirksomhet for å presse igjennom en allminnelig avkriminalisering av narkotika. Og de er utålmodige. I denne sammenhengen må alle vi stå sammen, vi som mener ungdommen og barna, foreldre og samfunnet er best tjent med en restriktiv narkotikapolitikk som blir håndhevet på en ryddig måte. Vi må gjøre våre synspunkter gjeldende i tiden fram til regjeringen neste år legger fram en ny og helhetlig forebyggings- og behandlingsreform.

Regjeringen har også vedtatt en ny nasjonal alkoholstrategi. Målet er å redusere skadelig alkoholforbruk med 10 prosent innen 2025. Helt siden den Høyre-ledete regjeringen tiltrådte for 8 år siden har det hett seg at alkoholpolitikken skal ligge fast. I denne perioden er det likevel blitt gjort flere endringer i mer liberal retning. Tilgjengeligheten er blitt utvidet på flere måter, som økt adgang til å ta med seg vin gjennom taxfree, adgang til å selge alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften pluss på valgdager, Og lokale produsenter har fått tillatelse til å selge sterke alkoholdrikker som eplesider og vin fra egne utsalg. Det er også gjort svekkelser i alkoholreklameforbudet. Og Solbergregjeringen vedtok å utvide salgstiden på vinmonopolet på lørdager fra kl. 15 til kl. 16.  Forrige regjering ville ikke ha tiltak som kan redusere tilgjengeligheten på alkohol. Til tross for at all forskning viser at det er nettopp slike tiltak som kan redusere alkoholforbruket. Den internasjonalt kjente rusforskeren, Robin Room sier at de tiltak som ikke virker er mest populære hos politikerne, mens de tiltakene som virker ikke er populære.

Forbundet Mot Rusgift har hatt to tunge år, selv om en god del arrangementer er blitt gjennomført. Spesielt våre webinarer er blitt godt mottatt over hele landet, og opptakene derfra er blitt brukt og omtalt. Utviklingen av overdosesituasjonen er blitt belyst, og overdoseutviklingen gjelder nå i større grad økning i bruken av smertestillende medikamenter blant godt voksne mennesker og ikke i samme grad bruken av heroin blant tunge stoffavhengige. Vi har også hatt flere møter om virkning av cannabis på hjernen, og om alternativer til dagens behandlingsformer.

Du som er engasjert i eller har bekymringer rundt alkohol- og narkotikautviklingen i Norge, og som kanskje ikke har tenkt over om Forbundet Mot Rusgift kunne være et alternativ for deg til å bli medlem av eller støtte: Gå inn på vår hjemmeside, www.fmr.no, eller følg oss på Facebook og Twitter.

Ha en fin 1. mai.