Høyres Stortingsvalgprogram 2009–2013. Vedtatt av Høyres landsmøte 2009”

 

 

“Lokalsykehusene og de distriktsmedisinske sentrene må videreutvikles for å styrke helsetilbudet til store pasientgrupper som trenger nærhet til sitt helsetilbud, bl.a. kronisk syke, syke eldre og pasienter som trenger rehabilitering og rusbehandling.” “Rusavhengige er blitt systematisk diskriminert i helsetjenesten, og må prioriteres

spesielt. Høyre ønsker en mer verdig og rettferdig behandling. Det krever en egen opptrappingsplan for behandlingstilbudet, holdningsendringer i helsevesenet og et mangfold av behandlingstilbud. Rusmiddelavhengighet må møtes med både spesialisert tverrfaglig medisinsk behandling og langvarig sosial rehabilitering. Høyre vil gjenoppta samarbeidet med de private institusjonene.”

 

Kommentar: Her finner man intet om forebygging, og intet om kontrollpolitikk. Bare når folk har pådratt seg rusgiftproblemer, skal de få behandling. Det er imidlertid godt å se at partiet påpeker at rusgiftavhengige er blitt systematisk diskriminert i helsetjenesten, og skal prioriteres spesielt. Jeg merker meg også at partiet ønsker en opptrappingsplan for behandlingstilbudet, mens regjeringen og de andre partiene ønsker seg en opptrappingsplan for hele feltet, altså inkludert forebygging og kontrollpolitikk.

 

8.6 For å redusere omfanget av rusproblemer vil Høyre:

 

8.7 For å styrke folkehelsearbeidet vil Høyre:

 

• bidra til god informasjon om forebyggende tiltak til utsatte grupper i samfunnet.

Kommentar: Utsatte grupper trenger nok mer enn informasjon om forebyggende tiltak. Sikkert ikke sånn ment, men jeg kunne gjerne ha ønsket meg noe mer konkret.

 

 

8.6 For å redusere omfanget av rusproblemer vil Høyre:

• si nei til legalisering av narkotika, herunder utdeling av heroin.

Kommentar: Dette er jeg enig i. Det sies at man kan stole på de konservative i narkotikapolitikken. Det holder ikke alltid stikk, men så lenge Erna er ved roret, holder vel i alle fall dette standpunktet seg.

 

10.2 For å styrke kommunene vil Høyre:

• gi kommunene rett til selv å bestemme skjenketidene.

Kommentar: Endelig et konkret alkoholpolitisk standpunkt: Høyre vil ikke ha noe av endringer i Alkoholloven som innskrenker skjenketidene.

 

Men det var også alt om kontrollpolitikk.

 

8.6 For å redusere omfanget av rusproblemer vil Høyre:

• sikre raskere og bedre hjelp for rusavhengige ved å gjennomføre en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om rusbehandling, omsorg, lavterskel helsetilbud og ettervern.

Kommentar: Selvfølgelig enig. Betyr det at Høyre også er villig til å være med på å bevilge de ca. 2 milliarder kroner mer årlig som skal til for å få rusgiftfeltet opp å stå?

 

• styrke tilbudet om støttetiltak til rusavhengiges pårørende, særlig for barn og unge.

Kommentar: Dette er det behov for, det er jo ikke overvettes mye av slike tilbud pr. i dag.

 

• styrke det sosiale og helsemessige rehabiliteringstilbudet for dem som deltar i legemiddelassistert rehabilitering.

Kommentar: Selvfølgelig enig i dette også. Men er det ikke litt lite konkret? Hva har for eksempel Høyre gjort for å styrke dette tilbudet i Oslo? Noe, men alt for lite.

 

• avvikle ordningen med sprøyterom.

Kommentar: Også dette er jeg enig i. Men da bør man kanskje sette noe annet i stedet.

 

• åpne flere mottakssentre for rusmiddelavhengige i de største byene ved behov.

Kommentar: Det er nok kanskje behov for flere mottakssentre, men først og fremst er det behov for bolig- og oppfølgingstiltak i bydelene. Det står det lite om i Høyres program.

 

For å bekjempe fattigdom vil Høyre:

• styrke langsiktige og varierte tiltak innen rusbehandlingen.

Kommentar: Det er bra at Høyre husker på at rusgiftavhengighet er en del av fattigdomsproblematikken. Men først og fremst er dette veldig vagt og uforpliktende. Hva vil Høyre gjøre?

 

8.4 For å styrke det psykiske helsevernet

vil Høyre:

• styrke det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk

helsevern for å sikre et helhetlig tilbud til store grupper med sammensatte lidelser.

Kommentar: Hva vil Høyre gjøre? Slå sammen avhengighetsbehandling og psykiatri, opprette samarbeidsgrupper, lage hospiteringsordninger? Det er veldig vanskelig å få noen klar oppfatning om hva Høyre vil gjøre på dette området.

 

9.3 For å bidra til forebygging, forbedring og bekjempe tilbakefall vil Høyre:

• at innsatte ved løslatelsen sikres oppfølging i form av bolig- og aktivitetstilbud og videreføring av programmer f.eks. knyttet til rusavvenning eller utdanning.

Kommentar: Det er bra at Høyre vektlegger kontinuitet og oppfølging etter løslatelse fra fengsel. Men man har bare en vag følelse av hva dette skal bestå i.

 

Man må lete med lys og lykte i Høyres program for å finne særlig mye om rusgiftpolitikk. Inntrykket man sitter igjen med, er at området ikke er særlig viktig for partiet, og at partiet er ærlig på det. Men rusgiftpolitikk betyr mye for folk, og dette området var vel ikke noe Høyre fikk mange nye stemmer på ved høstens valg. Vi som ønsker et større offentlig engasjement i rusgiftpolitikken, finner lite konkret å glede oss over i Høyres partiprogram. Men i den grad det er noe, så er det at Høyre tydeligvis fortsatt er restriktive i narkotikapolitikken, og liberale når det gjelder alkohol. Jeg holder imidlertid muligheten åpen for at man ikke har lagt nok arbeid i programformuleringer på rusgiftområdet denne gangen, men at man vil komme sterkere tilbake ved neste korsvei.

 

Neste gang: FrP og rusgiftpolitikken.

Som de fleste andre partier, har også KrF et hovedkapittel, hvor de beskriver sitt syn på rusgiftpolitikken. Dette kapittelet heter ”Ruspolitikk.” Skal vi være pirkete, er det jo ikke rusen KrF beskriver en politikk for, men arbeidet for å forebygge og begrense de skadene som rusgiftene forårsaker. Men dette skal jeg utdype i en senere blogg. Nå altså KrFs beskrivelse av sin egen politikk:

Nøkkelbegrepene i KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer og forebygging av skader. Som samfunn har vi et ansvar for å redusere skadevirkningene av rusmidler og gi rusavhengige hjelp til å bli rusfrie og begynne et nytt liv. En offensiv ruspolitikk handler om aktivt forebyggende arbeid.

En solidarisk alkoholpolitikk handler om å redusere alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk. Rusmisbruk og rusrelaterte problemer har en høy kostnad både for enkeltmennesker og samfunnet. KrF vil opprettholde den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket. Det betyr å opprettholde en relativt høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten.

Mange barn sliter fordi de vokser opp i familier med rusproblemer. Disse familiene må få spesiell hjelp. Tidlig inngripen overfor barn og deres familier kan forhindre rusproblemer og psykiske og sosiale vansker. I denne sammenhengen er det viktig å styrke samarbeidet skole, helsesøster, barnevern.

Det er viktig at alkoholdebuten utsettes fordi vi vet at resultatet vil bli mindre misbruk og mindre sannsynlighet for overgang til narkotiske stoffer. Det krever en aktiv politikk for å skape rusfrie aktivitetsarenaer for ungdom, overholdelse av aldersgrenser for salg av alkohol, en holdningsskapende skole og gode forbilder. Dette er både samfunnets og enkeltmenneskers ansvar.

KrF vil fortsatt ha alkoholfrie soner og føre en politikk som legger til rette for arenaer uten bruk av alkohol. Viktige alkoholfrie soner er aktiviteter for barn og unge, i trafikken, i arbeidslivet og i idrettssammenheng.

Mange gravide er uvitende om hvor stor skade alkoholinntak og andre rusmidler under svangerskapet kan påføre barnet. KrF vil sørge for at gravide får bedre informasjon om skadene de kan påføre barnet.

Utviklingen de siste årene med eksperimentering av partydop, som blant annet kokain, i stadig flere miljøer er bekymringsfullt. Informasjon, bevisstgjøring og nulltoleranse for bruk og oppbevaring er tiltak som må gjennomføres.

Det overordnede målet er å gi mulighet for et liv i rusfrihet for alle rusavhengige. KrF mener at virkemidler som opprettholder et rusmisbruk eller skaper ny avhengighet, er blindspor i ruspolitikken.

KrF vil i stedet satse på behandlingsplasser som tar sikte på rusfrihet. Legemiddelassistert

rehabilitering (LAR) kan være nyttig når andre tiltak ikke har ført frem, og som en del av et samlet behandlingsopplegg.

Samfunnet må se og respektere enkeltmennesket i rusomsorgen. Det er vanskelig å bli rusfri. KrF mener samfunnet må ta vare på, hjelpe og støtte rusavhengige. Det må bli enklere å få tilbud om avrusing når behovet er der. Mange rusavhengige mister motivasjonen til å bli rusfri mens de står i kø for å få behandling. Det må også satses på ettervern for tidligere rusavhengige gjennom tilrettelagt bolig, utdanningsmuligheter, arbeidstrening, familie og nettverk og fritidsaktiviteter. Rusavhengige er forskjellige og har ulike behandlingsbehov. Det trengs derfor et mangfoldig behandlingstilbud. Private

og ideelle tilbud til rusavhengige er viktige og bidrar til at det samlede tilbudet blir variert og bedre tilrettelagt ut fra den enkeltes behov. Disse rusinstitusjonene må sikres gode rammebetingelser.

Rusomsorgen trenger en forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan etter mønster av opptrappingsplanen i psykiatrien. Dagens rusplan er underfinansiert både i kommunene og i helseforetakene. Effektene av opptrappingsplanen for psykisk helse utarmes som en følge av dette da de samme ressursene forsøkes brukt til å finansiere både psykiatri og rusbehandling.

Noen barn trenger hjelp av barnevernet for å få en trygg oppvekst. Tilstrekkelig kompetanse og ressurser til barnevernet er en forutsetning for at disse barna skal få rask og god hjelp. Overfor barn med adferdsproblemer som er plassert i institusjon, må barnevernet få mulighet til å bruke tvang for å hindre rusmisbruk, rømming og kriminalitet.

Mye av kriminaliteten skyldes rusmisbruk. Straff er ikke nok til å få rusavhengige bort fra sine problemer. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, psykiatrien og rusomsorgen om behandling er viktig. KrF mener det er en selvfølge at fengslene skal være rusfrie.

Flere frivillige organisasjoner og stiftelser driver gode behandlingstilbud og omsorgstjenester blant annet for rusavhengige og barnevernsbarn. KrF vil sikre at disse tilbudene benyttes av det offentlige apparatet som har det formelle ansvaret for å skaffe brukerne et tilbud. Det er etablert en unntaksbestemmelse i anbudsregelverket som gir offentlige myndigheter hjemmel for å forhandle direkte med frivillig sektor i stedet for å sette tjenesten ut på anbud. Denne unntaksbestemmelsen må brukes mer aktivt.

KrF vil tilrettelegge for et boligtilbud som skal være variert og tilpasset ulike befolkningsgrupper og aldersfaser. Det ordinære boligtilbudet fremskaffes gjennom privat og offentlig regulering, utbygging i privat regi gjennom markedsmekanismer og privat/offentlig samarbeid. Kommunene har et særskilt ansvar for den sosiale boligbyggingen som fremskaffelse av egnede boliger til vanskeligstilte og grupper som selv ikke kan skaffe seg bolig, som blant annet boliger til psykiske utviklingshemmede, rusavhengige, psykiatriske pasienter, flyktninger og omsorgsboliger.

Undersøkelser av levekår viser at storbykommunene har større og annerledes sosiale utfordringer. Dette er først og fremst knyttet til barns og unges oppvekst og levekår, rus, psykisk helse og sosiale tjenester, trygghet og tilbud om bolig til alle. Storbyene må sikres økonomi til å takle disse utfordringene og må settes i stand til økt innsats innen rus- og psykiatriomsorgen, språkopplæring og integrering av minoritetsspråklige. Behovet for naturlige møteplasser og tilrettelegging for sosiale fellesskap og nettverk er av stor betydning. Det må være et spesielt fokus på å ta vare på dem som faller utenfor i velferdssamfunnet.

Oslo står i en særstilling i kraft av sin funksjon som hovedstad. Oslo er sentrum for næringsliv, turisme, samferdsel og kultur i regionen, og motor i deler av den nasjonale økonomien og brohode mot viktige internasjonale miljøer. Oslo har de beste og dårligste levekår i Norge, og de største sosiale utfordringene, ikke minst innenfor psykiatri, rus og integrering. Oslo må sikres økonomi til å takle de utfordringene som er spesielle for en hovedstad.”

 

Sett fra et rusgiftpolitisk ståsted er det ikke så mye å sette fingeren på, her. Noen av standpunktene er det imidlertid diskusjon om, som for eksempel stoff-frie fengsler, og her er KrF forbilledlig klare. Når det gjelder LAR, er KrF etter min mening for lite skarpe i kantene. Det er litt for mye på den ene og på den andre siden. Jeg savner for eksempel kommentarer om KrF mener at LAR er en midlertidig ordning, og at også LAR-pasienter skal ha en medikamentfri målsetting, eller ikke.

Ellers er jeg svært glad for at KrF erkjenner de ekstra problemene som storbyområdene har, og Oslo i særdeleshet.

Jeg merker meg også at KrF er mot ”frivillighet på anbud”. Dette er en liten fordreining av virkeligheten. Mange av de private behandlingstilbud, som drives i regi av kristne organisasjoner, drives jo ikke på et frivillig grunnlag, men av ansatte. Disse institusjonene må konkurrere med andre når det gjelder behandlingsmetoder, helsepersonell og faglig standard ellers. Kjernen i problematikken er likevel at i dagens situasjon er behovet for behandlingsplasser som holder spesialisthelsetjenestestandard større enn tilgangen. Det er tragisk at fullt operative og kvalitetsmessig gode nok tiltak må legges ned, fordi de regionale helseforetakene ikke har penger nok å kjøpe plasser for.

 

Som de fleste andre partier, har KrF også listet opp en rekke kulepunkter som skal gjennomføres på rusgiftområdet, dersom de får bestemme. Som for de øvrige partiene, har jeg delt inn disse punktene i kontrollpolitikk, forebygging og behandling/omsorg.

 

 

Kr. F. vil:

Kommentar: Indirekte har også dette punktet med rusgiftpolitikk å gjøre, kanskje særlig når det gjelder trusler, som de er flinke til å bruke i narkobransjen.

 

KrF vil:

Kommentar: Jeg er glad for at dette punktet er med, men også her kunne partiet vært litt mer konkret. Skal det for eksempel inn i læreplanene? Også i v.g. skole?

 

KrF vil:

 

 

 

Venstres hovedomtale av rusgiftområdet finnes i et eget kapittel i Stortingsvalgprogrammet, kalt ”Rusomsorg”. Det gjengis i sin helhet. Men partiet har også punkter om rusgiftpolitikk under mange andre av overskriftene i programmet, delvis som kulepunkter, og delvis som litt lengre begrunnelser. Disse er blitt klassifisert etter samme mønster som hos de øvrige partiene jeg har blogget om, nemlig:

 

Venstres utgangspunkt i ruspolitikken er at vi skal bekjempe rusavhengigheten, ikke de rusavhengige. Rusavhengighet må derfor primært møtes med medisinske og sosialfaglige virkemidler, ikke straff.

Venstre ønsker en rusomsorg som tar utgangspunkt i at ingen mennesker er like, ingen skal bli gitt opp, og at alle mennesker skal ha et verdig og trygt møte med det offentlige, uavhengig av livssituasjon. Derfor ønsker vi å styrke all rusbehandling, inkludert

rehabilitering og tilbud til pårørende.

Blandingsmisbruk med alkohol er økende. Forbruk av rusmidler generelt henger også sammen med kriminalitet og skader.

Venstre mener det er viktig å sørge for gode lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet. Samtidig må det eksistere tilstrekkelig med medikamentfrie behandlingsinstitusjoner. Venstre vil ha mer fokus på årsakene til at enkelte blir rusavhengige.

Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) har for rigide regler. Venstre vil myke opp systemet slik at sidemisbruk ikke automatisk fører til at du blir kastet ut av LAR. Videre er Venstre åpne for å ta i bruk andre, nye behandlingsmetoder.

Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis den rusavhengige fikk behandling med en gang avrusning var ferdig.Venstre vil derfor innføre en garanti om behandlingstilbud etter avrusning.”

 

Venstre begynner med å beskrive det synlige problemet , som begynner med at folk har fått rusgiftproblemer, og sier lite om årsakene, og hva vi kan gjøre med dem. De vil ha ”fokus” på årsakene, men det er uklart hva som regnes som årsaker. Å begrense tilgjengelighet og alminnelig forbruk av rusgifter, ser ikke ut til å være i fokus. Derfor ønsker partiet ikke straff, og det er da heller ikke straffbart å drikke alkohol. Bruk av narkotika er derimot straffbart, og partiet sier lite om all narkotikabruk skal være straffri, eller om de lovforbud vi har hatt til nå skal håndheves.

Derimot kan jeg godt være enig i at avhengighetsproblematikk bør møtes med sosial- og helsefaglige virkemidler – dersom den avhengige ønsker hjelp. Men det er også en kjensgjerning at svært mye av den illegale narkotikaomsetningen skjer nettopp ved salg fra brukere som selv er avhengige. Denne aktiviteten må stoppes, og da er også politi og strafferettsapparat et nødvendig onde. Særlig siden Venstre selv sier at bruk av rusgifter ”henger sammen med kriminalitet og skader”.

Jeg registrerer med glede at Venstre ønsker å styrke all avhengighetsbehandling, inkludert rehabilitering og tilbud til pårørende. Jeg skulle gjerne sett dette konkretisert, men partiet understreker at det ønsker flere medikamentfrie behandlingstilbud.

Venstre har en stereotyp oppfatning av LAR, når de hevder at man ”automatisk” blir kastet ut av LAR dersom man har tilleggsbruk av andre stoffer. Slik er det ikke.

Venstre er også åpne for å ta i bruk ”andre behandlingsmetoder”. Man kan jo lure på hva dette er, men i kulepunktene framgår det at det bl.a. gjelder et prøveprosjekt med heroinforskrivning.

Venstre går inn for en garanti om behandlingstilbud etter avgiftning. Dette er et svært godt programpunkt, som hvis det ble innfridd, ville forbedre avhengighetsbehandlingen mange hakk. Men det forutsetter også at man er villig til å bevilge de nødvendige kronene til å bygge ut det behandlingstilbudet som skal ta imot de avgiftede uten ventetid..

 

Under punktet om godt læringsmiljø i skolen finner vi:

                    ”Det er viktig å forebygge psykososiale problemer / rusproblemer hos elever. Venstre vil derfor styrke skolehelsetjenesten for alle elever, fra barneskole til den videregående skolen.”

 

Vel og bra. Men her finner vi intet om rusgiftundervisning i skolen eller om elevenes rett til å få undervisning om alkohol og narkotika, slik de også får undervisning om ernæring, seksualitet, trafikk, miljø osv.

 

• Opprettholde det høye nivået på alkoholavgifter.

Kommentar: Dette er bra, men ingen begrunnelse.

 

Under punktet om ”Trafikksikkerhet” skriver partiet:

• Vurdere å innføre alkolås i busser, ferjer og annen yrkestransport.

Kommentar: Dette er også bra, og vil utvilsomt bidra til å øke trafikksikkerheten.

 

Under punktet om ”Mer verdiskapende matproduksjon” skriver partiet

• Tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.

• Tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.

Kommentar: Her vil partiet legge til rette for reklame og markedsføring av innenlandske alkoholprodukter. Dette vil undergrave det norske alkoholreklameforbudet, ikke bare ved at det blir gjort unntak for norske produkter, men også ved at en slik forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske produkter snart vil bli dømt ulovlig i EFTA-domstolen, og dermed vil hele alkoholreklameforbudet falle. Et lite gjennomtenkt forslag.

 

Under overskriften ”Et åpent og distriktsvennlig tjenestetilbud” skriver partiet:

”Venstre mener at åpningstider for tjenestetilbud bør fastsettes i et samspill mellom tilbydere, brukere og samfunnet. Det er ikke staten, men de lokale folkevalgte som best kan vurdere åpningstidene for tjenestetilbudet i sin kommune. Det bør derfor ikke være statlige begrensninger på åpningstider i butikker eller for salg og skjenking av alkohol. Åpningstidsbegrensninger skal bare kunne fastsettes av den enkelte kommune.

• Fjerne statlige åpningstidsbegrensninger.”

Ideelt sett bør lokaldemokratiet være så utbredt som mulig. Men noen regler må gjelde for alle i samfunnet. Vi trenger trafikkregler på alkoholfeltet også. Forskning og erfaring viser at kortere skjenketider fører til mindre vold. Altså er det fornuftig å innføre kortere skjenketid over hele landet. Hvorfor har ikke lokalpolitikerne allerede gjort dette? Fordi nærheten til den lokale skjenkenæringen gjør det vanskelig for lokalpolitikerne å motstå press. Redselen for ”handelslekkasje” til nabokommunene gjør også at de ikke har full frihet til bare å tenke på folkehelsen. Hver for seg tror jeg mange lokalpolitikere er glade for at staten overtar ansvaret for fastsettingen på dette området. Det blir ennå mye slingringsmonn for lokalpolitikerne å bestemme over.

 

• Etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervernstilbud for rusavhengige.

• Tilby poliklinisk behandling eller langtidsplass innen 24 timer etter akuttavrusning.

Kommentar:  Begge disse punktene er gode programpunkter, men det er langt fram før dette behovet er dekket.

 

• Legge til rette for lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet eller rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker..

Kommentar:  Det er uklart hva slags lavterskeltilbud partiet ønsker. Men ungdom – med eller uten psykiske og sosial vansker har i utgangspunktet et langt liv foran seg, og trenger aktiv behandling med sikte på tilbakeføring til deltakelse i samfunnet. Det er mulig partiet og jeg er enige, men det dunkelt sagte er kanskje det dunkelt tenkte? ”Lavterskeltilbud”, slik vi kjenner dem, er gjerne forbeholdt langtkomne rusgiftavhengige med noen år på baken. Ungdom vil oftest ikke være i behov av den slags tilbud.

 

• Etablere flere akuttavrusningsplasser

Kommentar: .Det trenges virkelig flere plasser for akutt avgiftning, spesielt i de største byene. Men dersom Venstres programpunkt om behandlingsgaranti innen 24 timer slår til, kan kanskje antallet gjengangere reduseres, slik at behovet for avgiftning også vil bli noe mindre.

 

• At flere rusavhengige blir dømt til behandling i stedet for fengsel når de begår kriminelle handlinger.

Kommentar: Dette er jeg sterkt enig i. Men et hovedproblem er at mange rusgiftavhengige får korte dommer, slik at de ikke kommer ordentlig i gang med behandlingen før dommen er over. Det vil derfor være riktig også å etablere behandlingstilbud innenfor fengslene, noe som er på gang, med eventuell frivillig overføring til behandlingstiltak utenfor fengslet etter soning. Et problem her, er at ventetidene for behandling i spesialisthelsetjenesten også er lang, og vanskeliggjør en smidig overføring. Men Venstre vil jo øke antallet behandlingsplasser, så da kan kanskje det ordne seg?

 

• At rusavhengige får tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor rusmiljøer.

Kommentar: Lettere sagt enn gjort. Men boliger i små enheter, med oppfølging fra kommunen, kan være en løsning. Dette gjelder naturligvis personer som fortsatt har et avhengighetsproblem, men også personer som har gjennomgått behandling og er stoff- og alkholfrie. Avhengigheten er som regel bare ett av problemene, og forutsetningen for en bedre funksjon i forhold til samfunnet, er at man har et sted å bo.

 

• At det åpnes for å bruke flere legemidler enn metadon og Subutex i behandlingen.

Kommentar: Politiske partier burde kanskje i større grad begrense seg til å trekke opp de store linjene på helseområdet, og ikke i for stor grad gå inn i detaljer. Det brukes i dag en rekke medikamenter i behandling av rusgiftavhengige, og i LAR foreløpig 3, nemlig metadon, Subutex og Suboxone. Det er eksperimenter i gang med flere andre. Venstre er i beste fall uklare når det gjelder dette programpunktet. Mistanken er imidlertid tilstede, om at dette henger sammen med følgende programpunkt:

 

• At fastleger kan gi substitusjonsbehandling for sine pasienter uten å måtte søke via AV.

Kommentar: Venstre har en god stund vært forkjempere for at leger selv skal avgjøre om de vil gi substitusjonsbehandling til sine pasienter. Noen leger er kompetente til dette, men de fleste ikke. Og hva har legene å stille opp med, dersom de ikke skal samarbeide med sosialtjenesten om bolig, oppfølging, med NAV om attføring/arbeidsmuligheter osv.

Etter de nye LAR-retningslinjene, som snart kommer, vil alle leger kunne henvise til avhengighetsbehandling i spesialisthelsetjenesten, hvor også substitusjonsbehandling er en av flere metoder. Det vil i alle tilfelle være fastlegene som tar hånd om den medisinske behandlingen av pasienten i kommunen, inkl. LAR-medisinering, men dette etter godkjenning av og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

 

• At aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fjernes, men kriterier for inntak og utskrivning skal vurderes individuelt.

Kommentar: I praksis er det dette som ligger inne i det nye forslaget til retningslinjer for LAR. Selv om aldersgrensen opp til nå har vært 25 år, har denne kun vært veiledende. I praksis har alle pasienter som er blitt søkt inn til LAR blitt vurdert individuelt.

 

• Innføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.

Kommentar: Venstre har vært det partiet som iherdigst og lengst har fremmet dette standpunktet. I praksis viser det seg at det ikke er de dårligste brukerne som blitt tatt inn i heroinprogrammene i land som har begynt med heroinutdeling, fordi disse ikke er i stand til å tilpasse seg det strenge regime som slik utdeling er nødt til å foregå innenfor. Heroin er et korttidsvirkende preparat, og vil i større grad enn LAR-preparater som metadon og subutex gjøre brukeren avhengig av behandlingsapparatet, ved at oppmøte 2-3 ganger daglig vil være nødvendig. Lansering av et heroinprogram vil forsinke den nødvendige oppbyggingen rundt det LAR-programmet vi allerede har, og bør derfor ikke iverksettes.

 

• Sørge for at kommuner som ønsker å ha sprøyterom, fortsatt skal få mulighet til det.

Kommentar: Venstre har bidratt til at Oslo fortsatt har et sprøyterom, etter at byrådet foreslo å legge det ned i fjor. Det samme forslaget ligger på bordet under budsjettbehandlingen i Oslo kommune nå, og Venstre vil sikkert gjøre hva de kan for å unngå stengning. Rent faktisk har sprøyterommet i Oslo ført til at ca. 1500 registrerte brukere kan ha en dose heroin på seg, uten at politiet kan gripe inn. Svært få av disse bruker noen gang sprøyterommet. Men legalisering av heroin bekymrer kanskje ikke partiet.

Rent faktisk ble sprøyteromsloven vedtatt gjort permanent i Stortinget i sommer, så i praksis har alle kommuner nå fått den frihet i dette spørsmålet som Venstre vil. Tiltaket er imidlertid så dyrt og effekten så tvilsom, at det er lite trolig at andre kommuner vil opprette sprøyterom, dersom Oslo nå legger ned sitt.

 

• Gi Helsetilsynet adgang til å ilegge kommuner dagbøter eller stenge kommunale rustjenester ved påpekte mangler.

Kommentar: Helsetilsynet har så vidt jeg vet en slik hjemmel i dag. Men er det hensiktsmessig å stenge kommunale tjenester hvis de er mangelfulle? Det betyr jo at brukerne går fra et dårlig tilbud til ikke noe tilbud i det hele tatt. Det ville vel vært bedre å pålegge kommunene å utbedre tilbudet, eventuelt med tidsfrister og trussel om dagbøter?

 

Under avsnitt 3.5 ”Voksenopplæring og livslang læring”

• Gjennomgå opplæringstilbudet for dem som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, herunder rusavhengige og asylsøkere, samt voksne som allerede er i arbeid.

Kommetar:  Dette er vel og bra, og bygger vel på den antakelsen at tilbudet ikke er bra nok. Da er det ikke nok å gjennomgå, da må det også gjøres noe.

Når det er sagt, så er det bl.a. spesiell grunn til å peke på det tradisjonelle skoletilbudet ved bo- og arbeidskollektivene og enkelte andre institusjoner, som tidligere, før Rusreformen, ble drevet som en del av behandlingstilbudet ved disse institusjonene. Dette er vanskeliggjort etter at spesialisthelsetjenesten tok over, fordi de regionale helseforetakene mener at undervisning ikke er spesialisthelsetjenestens oppgave. Dette synet bygger imidlertid på en manglende forståelse for avhengighetsproblematikkens sammensatte natur, og at hele mennesket bør få behandling, inklusive de negative effektene av tapt skolegang. Dersom Venstre vil ta opp denne saken, vil de få min fulle støtte.

 

Under avsnittet 8.5 ”Psykisk helse”

• At pasienter med kombinerte rus- og psykiske problemer får samtidig behandling for både sin ruslidelse og sin psykiske lidelse. Kapasiteten må økes slik at pasientene kan komme i gang med avrusning mens de fortsatt er motivert.

Kommentar: Setning nr. 1. Prinsippet om samtidig behandling for både avhengighetslidelse og psykisk lidelse er godt. I praksis vil man ofte diagnostisere en av delene først, og så vil man etter hvert også avdekke den andre lidelsen. For eksempel kan en person som kommer inn med en åpenbar avhengighetsdiagnose, når vedkommende blir avgiftet, også etter hvert vise at han/hun har en psykisk lidelse. Eller en psykiatripasient viser etter en stund at han/hun også har et avhengighetsproblem. I begge tilfeller bør prinsippet være at pasienten blir behandlet der han/hun er, men at man henter inn forsterkninger og kompetanse nok til å behandle den lidelsen pasienten ikke er innlagt for. For eksempel at man ved en behandlingsinstitusjon for avhengighetslidelser henter inn kompetanse fra psykiatrien, for å kunne gi behandling også på dette området, dersom en pasient har behov for det.

Setning nr. 2. Kapasiteten på avgiftning kan veksle rundt i landet. Men hovedproblemet er ikke å komme i gang med avrusning, men å komme videre i behandling mens motivasjonen ennå er der, slik Venstre har pekt på gjennom sitt forslag om behandlingsgaranti.

 

Under avsnitt 8.7 ”Tannhelse”

• Utvide dagens tannhelseordning med offentlig fullfinansiering til utsatte grupper slik at blant annet rusavhengige og kronikere får gratis behandling.

Kommentar: Støttes.

 

”Ungdom som har vært under barnevernets omsorg trenger også trygge voksenpersoner etter fylte 18 år. Dette er viktig, siden vi vet at barnevernsbarn er særlig utsatt for å møte problemer i voksenlivet på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer.Venstre mener vi må gi et bedre tilbud til denne gruppen og det krever en styrking av ettervernet.”

Kommentar: Støttes, men dette ble veldig generelt.

 

 

Under avsnittet 12.2 ”Straff”

• Styrke og videreutvikle muligheten til å motta behandling i institusjon for rusmisbruk og sykdom under soning.

• Utvide dagens prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll slik at rusmiddelmisbrukere kan dømmes til betinget fengsel med vilkår om å gjennomgå et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg.

Kommentar: Støttes.

 

Under avsnittet 13.4.2 ”Et sterkere lokaldemokrati”

• Gjennomføre en kommunereform der flere oppgaver blir desentralisert fra staten ned til nye, sterkere kommuner. Blant oppgaver som kan desentraliseres gitt ny kommunestruktur er lokalsykehus, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap og miljø.

Kommentar: I Danmark er avhengighetsbehandlingen lagt ut på kommunene. Det fungerer ikke der, heller. Det er vanskelig å se for seg hva slags kommuner Venstre snakker om, men de må i så fall bli langt større, for å kunne mestre disse oppgavene.

Rusgiftpasienter er også like ulike som alle andre mennesker, og trenger et svært differensiert tilbud, dersom flest mulig skal få et tilbud tilpasset sin situasjon. Etter min vurdering bør derfor behovet for avhengighetsbehandling vurderes regionalt, for å få stor nok variasjon i tilbudet.

 

 

Venstre er mer opptatt av behandling enn forebygging. Faktisk finner vi svært lite om forebygging, og om primærforebygging er det ingen ting. Mange av behandlingstiltakene er foreslått uten sideblikk på den narkotikapolitiske effekten, for eksempel punktene om sprøyterom og heroinutdeling. Men partiet har enkelte gode underforslag, som for eksempel å gi behandlingsgaranti til pasienter i avgiftning. Bortsett fra punktet om at avgiftene fortsatt skal være høye, er alkoholpolitikken liberal.. Venstre var jo, ved siden av Kr. F. avholdspartiet, framfor noen andre, og dette programmet gjenspeiler ikke det.

Det har hele tiden vært en kamp innad i Venstre mellom Vestlandsvenstre og Dagbladvenstre. Oslo Venstre står for den siste linjen, og det later til at de har fått fullt herredømme over partiet. Men fortsetter det slik, vil rusgiftpolitikken være ett av områdene som fører til at Venstre fortsatt taper velgere. Ved neste valg vil Venstre kanskje bare være et rent Oslo-parti.

 

Neste gang: Kristelig Folkeparti.

 

Kommentar: Regjeringen lover her ”en særlig innsats” innrettet mot rusgiftofrene og deres pårørende. Ut fra dette må vi ha rett til å vente at rusgiftfeltet, både i kommunene og i spesialisthelsetjensten blir tilgodesett med økt innsats som kan bygge bru over det store gapet som i dag er mellom tjenestetilbud og behov for denne gruppen. Ventetider og manglende sammenheng i tjenestene er stikkord. Men verken her eller andre steder i dokumentet står det noe om øremerkede midler til rusgiftfeltet. Imidlertid står det under et annet underavsnitt, ”Levende lokalsamfunn” :