Alkoholpolitikk:

KrF har virkelig gjort seg flid med alkoholpolitikken. I stedet for å legge ressursene når skaden først er gjort, ønsker partiet å forebygge, samt prioritere barns trygghet. KrF ønsker å bruke avgiftssystemet for å føre en restriktiv, solidarisk og trygghetsskapende alkoholpolitikk. Høyere alkoholpriser vil ha en positiv effekt på forbruket, og hindre avhengighet og skader. Her får KrF et stort pluss. FMR skulle gjerne ha sett at det samme ble prioritert i regjering, hvor hittil de mer liberale samarbeidspartiene har fått bestemme.

KrF ønsker også å sette ned et utvalg som tar sikt på å redusere forbruket med 10% innen 2025. Intensjonen er god, men vi tror dessverre at tidsrammen er noe urealistisk. I tillegg til å ta tak i det generelle forbruket ønsker KrF å stramme inn på skjenketidene fra klokken 03:00 til 02:00, samt legge opp til et strengere prikksystem ved brudd på skjenkereglene. Det finnes flere useriøse aktører i utelivsbransjen som praktiserer regelverket slepphendt. Her er det behov for en innstramming. I tillegg ønsker partiet å avvikle taxfree-ordningen, skape flere alkoholfrie soner i tillegg til å opprettholde forbudet mot alkoholbruk på offentlig plass.

Det er lite å plukke på i alkoholpolitikken til Krf. Det eneste som trekker ned er at målene kommer litt sent, særlig med tanke på at partiet har hatt innflytelse på regjeringen siden 2013. Et annet spørsmål er hvorvidt noe av politikken noen gang blir gjennomført. I perioden KrF har sittet i regjering har vi sett en reduksjon i alkoholavgiftene og liberalisering av alkoholpolitikken. Her håper vi Krf kan stå tydeligere opp for egen politikk, og ta styringen i kommende periode. Likevel, et godt program med mye god politikk.

Terningkast: 5 

Ruspolitikk:
I likhet med alkoholpolitikken har Krf gått offensivt til verks i ruspolitikken. I motsetning til regjeringens forslag til rusreform ønsker Krf å sikre tilstrekkelig finansiering til spesialisthelsetjenesten, i tillegg til å styrke rehabilitering og ettervern. Videre inneholder programmet punkter som styrker pasienten sitt tilbud og rettigheter. For eksempel ønsker KrF å etablere et krisesentertilbud for personer i aktiv rus. I kombinasjon med en satsning på ettervern med fast jobb, bopel og oppfølging er vi sikre på at færre vil få tilbakefall og falle utenfor. Andre positive punkter er gratis naloxon nesespray (motgift), styrking av politiets mulighet til å drive forebygging, økt bruk av medikamentfri behandling og nei til heroinassistert behandling.

Alt i alt er det mye godt i Krf sitt partiprogram. Likevel skulle vi gjerne ha sett at de hadde samme fokus på forebygging i narkotikapolitikken som i alkoholpolitikken.

Terningkast: 5 

Vurdering:

KrF har vært både grundige og velvillige i arbeidet med partiprogrammet. Det er svært lite som trekker ned. FMR hadde likevel håpet på klarere signaler innen rusforebygging, særlig blant de yngste. Partiet er også noe uklare i målene og ambisjonene sine utover at de støtter visse tiltak.

Det store spørsmålet er om velgerne får politikken som står i programmet, eller om de får Venstre, Høyre og FrP sin politikk. Vi er sikre på at når velgerne går til urnene, vil de ønske å vite hva de får og hva de kan forvente seg. For det er som det gamle ordtaket sier «tro kan du gjøre i kirken».

Terningkast: 5 

Venstres alkohol- og narkotikapolitikk 

Alkoholpolitikk:

I Venstres program kommer alkoholpolitikken litt i skyggen av narkotikapolitikken. Det aller mest oppløftende punktet er at Venstre ønsker å avvikle taxfree-ordningen, og heller finansiere drift av flyplasser over statsbudsjettet. Dette er et godt forslag fordi taxfreeordningen premierer det å reise mye med fly gjennom billig alkohol og tobakk. I tillegg er vi nødt til å fly mindre om vi skal redde klimaet. Her er vi i FMR helt enige med Venstre!

Enigheten stopper imidlertid der. Venstre vil tillate salg av sterkøl og sider med en alkoholprosent over 4,7% i vanlig dagligvarebutikk. Det vil føre til en kraftig økning i tilgangen på sterkere alkohol. Kombinert med at partiet ønsker å fjerne de statlige begrensningene på salg av alkohol, og utvide Vinmonopolets åpningstider vil det gjøre alkohol mye mer tilgjengelig i det norske samfunnet, noe vi vet vil føre til økt bruk og flere alkoholskader.

Den samme naiviteten ser vi knyttet til skjenketider for utelivsbransjen. Venstre ønsker å fjerne de statlige begrensningene i skjenke- og salgstider for utelivet, og overlate dette til kommunene. Ikke bare vil det øke tilgjengeligheten på alkohol, men også føre til en usunn konkurranse mellom ulike kommuner om hvem som har mest liberale skjenketider, for å unngå handelslekkasje. Det vil i realiteten frata politikerne viktige verktøy for å begrense alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader.

For å oppsummere Venstres alkoholpolitikk ønsker de å fjerne de aller fleste statlige tilgangsbegrensningene på alkoholkonsum. Når alkohol blir lettere tilgjengelig vet vi at forbruket øker, og med det alkoholskadene. For ikke å snakke om andre alkoholrelaterte skader, slik som vold i sammenheng med utvidede åpningstider i utelivet. 

Terningkast: 2 

Ruspolitikk:

I Venstres ruspolitikk er liberaliseringstankegangen gjennomgående. Partiet ønsker å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, og legalisering og regulering av lettere narkotiske stoffer, slik som cannabis. Dette er en svært farlig vei å legge ut på. Norge er et av de landene i verden med lavest bruk av cannabis blant ungdom. Samtidig vet vi at steder hvor man har gjennomført en legalisering er forbruket og utbredelsen av cannabis langt høyere enn i Norge. Det samme gjelder kjøring i cannabisrus. Venstres politikk på dette området er dermed først og fremst designet for økt bruk av cannabis i Norge.

Videre slår partiet fast at de ønsker å utvide prøveprosjektet med heroinassistert behandling i LAR, og gjøre det permanent. Nok en gang avslører partiet sin liberaliseringsiver. Prosjektet det vises til er nettopp et prøveprosjekt som er igangsatt for å undersøke de positive og negative konsekvensene av en slik ordning. Det er uansvarlig å utvide og gjøre prosjektet permanent, før vi har sett konsekvensene.

Når det er sagt opplever vi Venstres engasjement for de rusavhengige som svært ektefølt og genuint. Partiet har flere gode punkter hva gjelder oppfølging og behandling, noe som er positivt. Likevel opplever vi at liberaliseringslinjen er altoverskyggende, og at forebygging er glemt. Fra et narkotikapolitisk perspektiv er Venstre et dårlig valg fordi deres politikk vil føre til økt bruk av narkotika.

Terningkast: 2  

Vurdering:

Fra vårt synspunkt er Venstres program en gal vei å gå i norsk ruspolitikk fordi det vil føre til økt tilgjengelighet, og dermed økt bruk av både narkotika og alkohol. Det vil i neste omgang gi flere ruskader, for ikke å snakke om den ødeleggende effekten rusavhengighet har på både familier og lokalsamfunn. Da hjelper det lite at programmet er skrevet med gode intensjoner, og et engasjement for dem som sliter.

Terningkast: 2 

Rødts alkohol- og narkotikapolitikk 

Alkoholpolitikk
Rødt har ikke lagt ned et voldsomt stykke arbeid med alkoholpolitikken i det nye partiprogrammet, men til gjengjeld er de få punktene gode. Partiet ønsker blant annet å stryke det forbyggende arbeidet i skolen og på arbeidsplassen, i tillegg til å legge til rette for flere alkoholfrie møteplasser. Å arbeide målrettet mot barn og unge er viktig, ikke bare for å forebygge økt alkoholbruk, men også for å avdekke de negative ringvirkningene av foreldre og omsorgspersoner som misbruker alkohol. Rødt får også pluss for å ønske å forebygge på arbeidsplassen, men vi savner mer konkrete tiltak.

Når det gjelder omsetning av alkohol ønsker Rødt å videreføre salgsmonopolet på salg av brennevin, vin og sterkøl. Vinmonopolet er en viktig institusjon i norsk alkoholpolitikk, og vi er glade for at partiet er imot et frislipp av salget. I tillegg ønsker Rødt å la Vinmonopolet overta alkoholsalget på flyplasser. Intensjonen er god, men hvorfor ikke avskaffe hele taxfree-ordningen? Ordningen premierer de som reiser mye med billig alkohol, tobakk og godteri. Det er hverken bra for klimaet eller folkehelsen. I kommende periode utfordrer vi partiet til å gå et skritt lenger og gå inn for en avvikling av hele ordningen.Terningkast: 4      

                                                                                                                      
Ruspolitikk
I ruspolitikken er punktene langt flere, men til gjeldgjeld langt svakere. Gjennom vårens debatt om rusreformen stod Rødt på liberaliseringssiden. Det bærer også programmet preg av. Blant punktene vi finner vi «avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk» og «Brukere av narkotiske stoffer skal ikke kriminaliseres, men tilbys gode hjelpetiltak». En avkriminalisering vil føre til en normalisering av narkotikabruk, og dermed også flere avhengige og skadene. Det trekker sterkt ned.

Når det kommer til behandling og rehabilitering er programmet noe sterkere. Blant annet går partiet inn for å styrke Heroinassistert rehabilitering (HAR) og Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). FMR er enige i at flere langtidsvirkende preparater kan forsøkes innpasset i LAR. Heroin er imidlertid korttidsvirkende, og krever oppmøte flere ganger daglig. Selv om et forsøksprogram med heroin er vedtatt startet i Norge, vil andre medikamenter gi bedre rehabiliteringseffekt. Langtidsvirkende Naltrekson og Buvidal er gode tilleggsalternativer. Vårt synspunkt er at R-en i LAR må styrkes.

I tillegg består Rødt sitt program av punkter om sprøyterom, forebygging, ettervern og styrking av spesialist- og primærhelsetjenesten. Fellesnevneren for alle punktene er at de er lite spesifikke og lite forpliktende.

Terningkast: 2 

Vurdering
FMR sin vurdering er at Rødt leverer et helt middels program, hvor alkoholpolitikken trekker opp og ruspolitikken trekker ned. Vi skulle gjerne sett at Rødt våget å forplikte seg noe mer, særlig når det gjelder taxfree-ordningen og behandling av rusavhengighet. Rødt går til valg på å øke skatter og avgifter, og flere av disse kronene burde vært øremerket rusfeltet. Alt i alt virker det som Rødt har vært mer opptatt av og ikke mene noe feil, enn faktisk mene noe riktig. Det gjenspeiles også i programmet.

Terningkast: 3 

Regjeringens forslag til rusreform bidro til å sette rusproblematikk på agendaen. Likevel har vi glemt å snakke om den gruppen rusavhengige som kanskje sliter mest. Annenhver innsatt i norske fengsler har et narkotikaproblem.
 

Regjeringens forslag til rusreform sparket i gang en prinsipiell debatt om norsk ruspolitikk. Frontene har vært harde og albuene spisse. Det har gjort debatten vanskeligere enn den behøvde å være. Vi er glade for at flertallet landet på å ikke avkriminalisere narkotika. Likevel kan ikke diskusjonen om norsk ruspolitikk stoppe der. Vi må bruke den historiske oppmerksomheten rundt feltet til å hjelpe de som trenger det aller mest.

Tall fra SERAF viser at over halvparten av de innsatte i norske fengsler på et tidspunkt har hatt problemer knyttet til illegale rusmidler. Dette er mennesker som enten har gjennomført kriminalitet på grunn av rus, eller hvor kriminaliteten har introdusert dem for rusen. De har ofte falt utenfor allerede tidlig i livet. Historiene viser at når abstinensene blir for store er man villig til å gjøre ting man ellers ikke ville gjort. Det gir ikke bare utslag på kriminalstatistikken, men har også store kostnader for samfunnet. For ikke å snakke om de negative effektene det har på enkeltmennesket og familien rundt.

I regjeringens forslag til rusreform er hverken kriminalomsorgen, kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten foreslått styrket. Nå som en avkriminalisering ikke lenger er på bordet bør forebygging og behandling stå i fokus. Selv om norsk kriminalomsorg er i verdensklasse, går ofte rusproblematikken til de innsatte under radaren. Noe av det viktigste vi kan gjøre for de det gjelder er å endre straffegjennomføringslovens § 12 slik at rusavhengige innsatte som ønsker det kan sone hele fengselsdommen sin i institusjon. Slik kan de sette en strek for en ond sirkel bestående av rus og kriminalitet. En slik endring bør stå høyt på den ruspolitiske agendaen etter stortingsvalget.

Det er få som kjemper for mennesker med et rulleblad, en avhengighet, eller begge deler. De havner ikke på forsiden av Aftenposten med mindre de har gjort noe galt. Derfor må vi dra nytte av at hele Norge denne våren har snakket om ruspolitikk. Uavhengig av hva man mener om avkriminalisering tror jeg at de fleste kan samle seg om å gjøre livene til rusavhengige i fengsel bedre.

Knut T. Reinås, Leder av Forbundet Mot Rusgift

En alkoholavhengig kultur

Av Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift

Polet er åpnet i Oslo, men ikke i Nordre Follo. I Oslo ble polet åpnet fordi mange Oslo-folk sist lørdag dro til polutsalgene i Bærum, på Romerike, eller hamstret alkohol på polet i  Trysil på vei til hyttene sine. De lange køene på Bekkestua og andre steder var fra et pandemisynspunkt ikke ønskelige. Men samtidig var de også en illustrasjon på hvor langt folk er villige til å gå for å skaffe seg sine daglige eller ukentlige drinker. Her snakker vi ikke bare om avhengighet fra mer eller mindre fungerende alkoholikere. Det ble understreket i reportasjer at mange i køene var «helt vanlige folk».

For et par uker siden valgte opposisjonen i Stortinget å oppheve skjenkestoppen. Av hensyn til bedrifter og arbeidsplasser.  Men kanskje også som et symbol på frisinnethet og ikke-moralisme? Som følge av dette må andre lettelser i pandemiregimet utstå, som tiltak overfor skoler, barnehager, stengte biblioteker, treningssentre og kulturtilbud.

I statsbudsjettet for i år er alkoholavgiftene redusert med 10 prosent, et sikkert bidrag til økt alkoholforbruk og dårligere folkehelse, midt under en omfattende koronakrise som i seg selv representerer belastninger på psykisk helse, personlig økonomi, velferd og trivsel. Alkohol og pandemi er et komplisert spørsmål. 

Hva ville du ha gjort som helseminister?

En av landets smitteverneksperter, Bjørg Marit Andersen, har foreslått å stenge Vinmonopolet over hele landet. Da ville vi sluppet den mobiliteten som stengning i noen kommuner, men ikke i andre, representerer, og som utgjør en smittefare. Vi vet at folk under alkoholpåvirkning ute på restauranter og puber har lettere for å glemme avstand og fysisk kontakt, hvor høyt snakk, roping og samvær inne med mange fremmede mennesker representerer en smittefare. Vi vet at ansatte på restauranter og puber er mer utsatt for smitte enn andre.

Hvorfor blir ikke disse enkle innsiktene lagt til grunn?

Vi mener årsaken er at hele kulturen er alkoholavhengig. Økonomisk avhengig, i form av bedriftsøkonomi og arbeidsplasser. Det er alkoholen og ikke maten som er det viktigste økonomiske grunnlaget for de fleste serveringsbedrifter. Og uten alkohol ville de fleste reiselivsbedrifter ikke overleve, fordi turistene ikke ville komme. Da får det heller være at hensynet til våre barn og unges tilværelse, breddeidrett og skolegang, og til behovet for fysisk trening og kulturelle opplevelser for voksne får vike.

Alkoholavhengige mennesker

Men selvfølgelig, mange mennesker er også personlig alkoholavhengige. Ca 10 prosent av den voksne befolkningen drikker alene opp halvparten av alkoholen som fortæres i landet. Derfor forstår vi helsemyndighetene og regjeringen som valgte å åpne polene i den regionen som nå er mest nedstengt. Men den enkeltes alkoholtrang lar seg likevel stagge med øl, som er tilgjengelig i alle matbutikker. Av personlige grunner er det ikke nødvendig å dra til nabokommuner for å skaffe alkohol. En landsomfattende stengning av polet kunne være en god anledning for den enkelte til å redusere eller kutte ut sitt alkoholforbruk. Det lar seg gjøre. Like lett som mange velger å ta en hvit uke eller måned i januar, burde det være mulig å ta en lengre hvit periode, for å erfare hva en tilværelse uten alkohol også kunne by på av opplagthet og positive opplevelser. Men hvor ville det da bli av alle milliardene som staten hvert år tar inn i alkoholavgifter?

kreinas@online.no