1. mai-tale 2023
Av Knut T. Reinås

Kjære alkoholmotstander. Kjære narkotikamotstander. Kjære alle dere som sympatiserer med våre formål, et lavest mulig forbruk av alkohol, at flest mulig kan bli del av den alkoholfrie befolkningsandelen, og at vi opprettholder og håndhever et fortsatt forbud mot narkotika.

Vi er glade for at vi i år har lykkes i å få til en felles
1. maifrokost for medlemmer og støttemedlemmer fra organisasjonene FMR, Edru Livsstil og IOGT. Vi hører at det også kommer folk fra Kvinnekollektivet Arken, som i øyeblikket kjemper en kamp for å overleve. Vi trenger å stå sammen i kampen mot alkohol- og narkotikapresset fra alkoholindustrien, skjenkebransjen, mot bevegelsen for legalisering av narkotika og for bedre og sikrere arbeidsforhold for dem som driver rusbehandling og beboerne der.

FMR har nettopp hatt årsmøte, og en viktig endring som skjedde der var at organisasjonen vedtok å skifte navn til FMR: Fellesskap-menneskeverd-rusfrihet. Tidsskriftet Mot Rusgift, som har kommet ut i 50 år, har fra i år nå fått navnet Rusfri.

Edru Livsstil og IOGT skal ha sine landsmøter senere i sommer, og det skal bli spennende å se hva som kommer opp der. Det som sikkert kommer opp, er regjeringens varslede nye forebyggings- og behandlingsreform. Jeg er særlig opptatt av hvordan regjeringen vil vinkle spørsmålet om avkriminalisering av bruk av narkotika, og hvordan politiets muligheter for å gripe inn overfor narkotikabruk til eget bruk vil bli taklet. Nye alkoholinnspill knyttet til målet om en økt alkoholfri befolkningsandel bør være nærliggende, både for regjeringen og for organisasjonene. De varslede kostholdsrådene, hvor null alkohol blir framholdt som den beste folkehelsestrategien gir håp om at påstandene om hvor bra alkohol er for hjertehelsen nå blir fjernet både fra massemedias livsstilsreportasjer, og fra Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets helseråd. Generalsekretær Ragnhild Kaski i alkovettorganisasjonen Av og til sier at en aldri bør drikke alkohol for helsas skyld, og at hun er glad for at utvalget nå peker i retning av å anbefale avhold fra alkohol. - Når forskningen er så tydelig på at det ikke finnes noen trygg nedre grense når det gjelder alkohol, tenker jeg også det ville vært litt rart å lande på en annen helseanbefaling enn null alkoholenheter, sier hun..

1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. I daværende Kristiania gikk 3600 mennesker i tog fra Youngstorget. Det blir nok enda flere i dag, selv om været kanskje ikke er det beste. Motstanden mot rusmidler var en del av kampgrunnlaget fra 1.mai-togene helt fra starten av, og etter en svakere periode på 50- og 60-tallet har en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk vært framført som en del av den progressive bevegelsen siden 1970-tallet og fram til i dag.

Men siden i fjor har det også skjedd uhyggelige ting både i verden, og ikke minst i Europa. Uten å oppsummere alle endringene i den internasjonale arenaen må vi nå også konstatere at en krig nå foregår i ett av våre naboland, med tusenvis av drepte, forferdelige ødeleggelser, og over 5 millioner flyktninger i nabolandene, og enda flere internt fordrevne i Ukraina. Denne situasjonen krever internasjonal solidaritet, både mellom europeiske land, men også fra folk til folk og fra enkeltmennesker og frivillige organisasjoner, når det gjelder å ta imot flyktninger og gi hjelp til mennesker i Ukraina, og møte dem med den varme og omtanke som situasjonen krever. Men krigen skaper også enorme ringvirkninger i omverdenen og globalt, både energimessig, klimamessig og ikke minst matsikkerhetsmessig.

Sett fra edruskapsorganisasjonenes perspektiv blir det desto viktigere at vi bidrar til å redusere den sløvende og passiviserende effekten som alkohol og andre rusmidler har på vår evne og vilje til å hjelpe og støtte, enten det er flyktninger eller andre som trenger vår hjelp, eller det er viljen og evnen til å forebygge utvikling av sosiale problemer, rusproblemer, psykiske problemer og andre helseproblemer i vårt eget land som følger med et høyt forbruk av rusmidler blant både barn og unge, unge voksne og eldre.

Og vi sender derfor også våre tanker til barn som vokser opp i ruspregede familier. Vi sender våre bekymringer til ungdom som kanskje nettopp nå i mai begynner å eksperimentere med alkohol og/eller narkotika. Og ikke minst om den pågående festingen som igjen tar seg opp etter pandemien med russefeiring og fadderuker. Til og med rusprofessor Willy Pedersen advarer mot alkohol og kokain på russebusser, og kaller dem ukontrollerte soner. Vi får håper det går bra med de fleste, men forventer oss også nye negative utslag av russefeiringen i år. Det er da grunn til å heie på russeferingen i Tromsø, som i år utsettes til i juni, både for å fullføre eksamen med best mulig resultat, og for å integrere alle i feiringen. Heia Tromsø.

Men vi sender også våre tanker til ektefeller, partnere og pårørende som har tunge stunder på grunn av alkoholbruken i heimen eller ute.
Og vi sender våre tanker til dem som lider av egen alkohol- og/eller narkotikaavhengighet. Og vi tenker på etterlatte etter dem som har gått bort som følge av sin avhengighet, eller av ulykker og skader etter påvirket atferd. Og sist, men ikke minst sender vi også våre tanker til dem som hver dag står på og hjelper, i spesialisthelsetjenesten, i forebyggings og omsorgstjenestene i kommunene, i skolen og i frivillige organisasjoner og også innen kriminalomsorgen og politiet.. En stor takk til dere.

I denne samlingen av forebyggere og hjelpere finner også FMR, Edru Livsstil og IOGT sin naturlige plass, som organisasjoner som både forebygger og påvirker hjelpe- omsorgs- og behandlingspolitikken.

De siste tre årene har vi hatt en opprivende diskusjon om narkotikapolitikken, hvor Stortinget avviste en generell avkriminalisering i 2021, men hvor også flertallet ønsket straffefrihet for tungt narkotikaavhengige. I denne sammenhengen har også riksadvokatembetet spilt en aktiv rolle, først ved å innskjerpe overfor politiet hvilke fullmakter politiet har når det gjaldt reaksjoner og forholdsregler overfor personer som blir pågrepet med mindre mengder narkotika på seg. Senere har Høyesterett også avsagt et par tre dommer hvor tungt rusavhengige enten er blitt dømt til vesentlig mildere straffer enn tidligere, eller er blitt straffefrie. Det synes å se ut til at en grense for straffereaksjon går på ca. 5 gram heroin, kokain, amfetamin eller tilsvarende.

Det kommer nå bekymrede signaler fra både Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø om at det ikke kommer noen nye ungdommer fra politiet til de vedtatte rådgivningsenhetene som ble opprettet som en del av behandlingen av den foreslåtte rusreformen. Dette skyldes hovedsakelig at politiet ikke lenger føler de har verktøy til å gripe inn overfor ungdom i risikosonen. Det er grunn til å si at regjeringen er for sent ute med å ta tak i dette, når de nå vil vente med den foreslåtte reformen til i 2024. Senterpartiet hadde på sitt landsmøte tidligere i år en uttalelse som bl.a. sa:

1. Bruk, besittelse og kjøp av narkotika skal fortsatt være forbudt og straffbart.
2. Politiet må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika.

La oss håpe de får gjennomslag for sitt syn som også har fått tilslutning fra et par andre partier.

Men legaliseringsorganisasjonene, legaliseringspartiene, spesielt Venstre, og massemedia driver kraftig kampanjejournalistikk og lobbyvirksomhet for å presse igjennom en alminnelig avkriminalisering av narkotika. Og de er utålmodige. I denne sammenhengen må alle vi stå sammen, vi som mener ungdommen og barna, foreldre og samfunnet er best tjent med en restriktiv narkotikapolitikk som blir håndhevet på en ryddig måte. Vi må gjøre våre synspunkter gjeldende i tiden fram til regjeringen neste år legger fram en ny og helhetlig forebyggings- og behandlingsreform.

Regjeringen Solberg vedtok også en ny nasjonal alkoholstrategi. Målet var å redusere skadelig alkoholforbruk med 10 prosent innen 2025. Helt siden den Høyre-ledete regjeringen tiltrådte for 9 år siden har det hett seg at alkoholpolitikken skal ligge fast. I denne perioden er det likevel blitt gjort flere endringer i mer liberal retning. Tilgjengeligheten er blitt utvidet på flere måter, som økt adgang til å ta med seg vin gjennom taxfree, adgang til å selge alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften pluss på valgdager. (Regjeringen Støre har senere endret taxfreekvotene til den størrelsen de var før Solberg.) Og lokale produsenter har fått tillatelse til å selge sterke alkoholdrikker som eplesider og vin fra egne utsalg. Det er også gjort svekkelser i alkoholreklameforbudet. Og Solbergregjeringen vedtok å utvide salgstiden på vinmonopolet på lørdager fra kl. 15 til kl. 16.  Forrige regjering ville ikke ha tiltak som kan redusere tilgjengeligheten på alkohol. Til tross for at all forskning viser at det er nettopp slike tiltak som kan redusere alkoholforbruket. Den internasjonalt kjente rusforskeren, Robin Room sier at de tiltak som ikke virker er mest populære hos politikerne, mens de tiltakene som virker ikke er populære.

Hvordan er det så gått med den nåværende regjeringens mål for det skadelige alkoholforbruket?

Mål 1 er i tråd med FNs globale bærekraftsmål for helse utvida til 33 % nedgang, og perioden for å oppnå målet er endra til 2015–2030. Målet var i utgangspunktet definert av WHO som 25 % nedgang i perioden 2010–2025.

Den nylig framlagte folkehelsemeldingen viser en 8 % nedgang i alkoholforbruk før 2020, siden ingen sikre tegn til endring.

Statistikken over overdoseutviklingen gjelder nå i større grad økning i bruken av smertestillende medikamenter blant godt voksne mennesker og ikke i samme grad bruken av heroin blant tunge stoffavhengige. I 2021 fikk vi også en gledelig nedgang i overdosedødsfall til 241 fra 324 året før. Men vi får se om denne nedgangen holder seg. Uansett virker det som om smertestillende medikamenter må få større prioritet i regjeringens framtidige overdosestrategi.

Det er også kommet fram nye opplysninger om cannabisutviklingen i Canada og USA, som viser økt bruk av cannabis blant unge voksne og eldre, etter legalisering. Amerikanske og spesielt canadiske kapitalinteresser arbeider for å skape et stort europeisk cannabismarked. I Europa pågår det nå en utvikling når det gjelder tendenser til legalisering av cannabis. Dersom slike tanker får gjennomslag f.eks. i Tyskland, vil presset også øke her i landet. Vi får håpe vi og de står imot.

Dersom det er noen i dette rommet, eller noen du kjenner, som er engasjert i eller har bekymringer rundt alkohol- og narkotikautviklingen i Norge, bør de kanskje tenke på om en eller flere av våre organisasjoner kunne være et alternativ for å delta med det lille vi kan i kampen mot alkohol og narkotika.

Ha en fin 1. mai.

Kjære alkoholmotstander. Kjære narkotikamotstander. Kjære alle dere som sympatiserer med våre formål, et lavest mulig forbruk av alkohol, at flest mulig kan bli del av den alkoholfrie befolkningsandelen, og at vi opprettholder og håndhever et fortsatt forbud mot narkotika.

Bilde: Knut T. Reinås, forbundsleder i FMR

1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag. I daværende Kristiania gikk 3600 mennesker i tog fra Youngstorget. Det blir nok enda fler i dag. Motstanden mot rusmidler var en del av kampgrunnlaget fra 1.mai-togene helt fra starten av, og etter en svakere periode på 50- og 60-tallet har en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk vært framført som en del av den progressive bevegelsen siden 1970-tallet og fram til i dag.

Vi er glade for igjen å kunne feire vår tradisjonelle første mai-arrangement, etter to år med pandemi. Og vi er glade for igjen å kunne demonstrer for kampen mot alkohol og narkotika og andre kampsaker som er viktige. Vi er glade for at vi igjen kan ha samvær og utveksling med meningsfeller og venner. Vi kan igjen oppleve allsangen og humøret i våre samlinger om felles formål.

Men siden forrige gang vi møttes 1. mai har det også skjedd uhyggelige ting både i verden, og ikke minst i Europa. Uten å oppsummere alle endringene i den internasjonale arenaen må vi nå også konstatere at en krig nå foregår i ett av våre naboland, med tusenvis av drepte, forferdelige ødeleggelser, og over 5 millioner flyktninger i nabolandene, og enda fler internt fordrevne i Ukraina. Denne situasjonen krever internasjonal solidaritet, både mellom europeiske land, men også fra folk til folk og fra enkeltmennesker og frivillige organisasjoner, når det gjelder å ta i mot flyktinger og gi hjelp til mennesker i Ukraina, og møte dem med den varme og omtanke som situasjonen krever. Men krigen skaper også enorme ringvirkninger i omverdenen og globalt, både energimessig, klimamessig og ikke minst matsikkerhetsmessig.

Sett fra vårt perspektiv blir det desto viktigere at vi bidrar til å redusere den sløvende og passiviserende effekten som alkohol og andre rusmidler har på vår evne og vilje til å hjelpe og støtte, enten det er flyktninger eller andre som trenger vår hjelp, eller det er viljen og evnen til å forebygge utvikling av sosiale problemer, rusproblemer, psykiske problemer og andre helseproblemer som følger med et høyt forbruk av rusmidler blant både barn og unge, unge voksne og eldre.

Og vi sender derfor også våre tanker til barn som vokser opp i ruspregede familier. Vi sender våre bekymringer til ungdom som kanskje nettopp nå i mai begynner å eksperimentere med alkohol og/eller narkotika. Og ikke minst om den pågående festingen som igjen tar seg opp etter pandemien med russefeiring og fadderuker.

Vi sender også våre tanker til ektefeller, partnere og pårørende som har tunge stunder på grunn av alkoholbruken i heimen eller ute.

Og vi sender våre tanker  til dem som lider av egen alkohol- og/eller narkotikaavhengighet.

Og vi tenker på etterlatte etter dem som har gått bort som følge av sin avhengighet, eller av ulykker og skader etter påvirket atferd. Og sist, men ikke minst sender vi også våre tanker til dem som hver dag står på og hjelper, i spesialisthelsetjenesten, i forebyggings og omsorgstjenestene i kommunene, i skolen og i frivillige organisasjoner og også innen kriminalomsorgen og politiet.. En stor takk til dere.

I denne samlingen av forebyggere og hjelpere finner også Forbundet Mot Rusgift sin naturlige plass, som en organisasjon som både forebygger og påvirker hjelpe- omsorgs- og behandlingspolitikken.

De siste to årene har vi hatt en opprivende diskusjon om narkotikapolitikken, hvor Stortinget avviste en generell avkriminalisering i fjor sommer, men hvor også flertallet ønsket straffefrihet for tungt narkotikaavhengige. I denne sammehengen har også riksadvokatembetet spilt en aktiv rolle, først ved å innskjerpe overfor politiet hvilke fullmakter politiet har når det gjaldt reaksjoner og forholdsregler overfor personer som blir pågrepet med mindre mengder narkotika på seg. Senere har Høyesterett også avsagt et par tre dommer hvor tungt rusavhengige enten er blitt dømt til vesentlig mildere straffer enn tidligere, eller er blitt straffefrie. Det synes å se ut til at en grense for straffereaksjon går på ca. 5 gram heroin eller tilsvarende.

Senere er det gjort vedtak i Oslo kommune om at man vil gjennomføre en «rusreform light». Det er usikkert hva dette vil gå ut på, men det hevdes at det er forhandlinger med politiet. Det er grunn til å minne om at lovverket ikke er endret, og at det fortsatt er forbudt og straffbart å bruke narkotika. Men legaliseringsorganisasjonene, legaliseringspartiene, spesielt Venstre, og massemedia driver kraftig kampanjejournalistikk og lobbyvirksomhet for å presse igjennom en allminnelig avkriminalisering av narkotika. Og de er utålmodige. I denne sammenhengen må alle vi stå sammen, vi som mener ungdommen og barna, foreldre og samfunnet er best tjent med en restriktiv narkotikapolitikk som blir håndhevet på en ryddig måte. Vi må gjøre våre synspunkter gjeldende i tiden fram til regjeringen neste år legger fram en ny og helhetlig forebyggings- og behandlingsreform.

Regjeringen har også vedtatt en ny nasjonal alkoholstrategi. Målet er å redusere skadelig alkoholforbruk med 10 prosent innen 2025. Helt siden den Høyre-ledete regjeringen tiltrådte for 8 år siden har det hett seg at alkoholpolitikken skal ligge fast. I denne perioden er det likevel blitt gjort flere endringer i mer liberal retning. Tilgjengeligheten er blitt utvidet på flere måter, som økt adgang til å ta med seg vin gjennom taxfree, adgang til å selge alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften pluss på valgdager, Og lokale produsenter har fått tillatelse til å selge sterke alkoholdrikker som eplesider og vin fra egne utsalg. Det er også gjort svekkelser i alkoholreklameforbudet. Og Solbergregjeringen vedtok å utvide salgstiden på vinmonopolet på lørdager fra kl. 15 til kl. 16.  Forrige regjering ville ikke ha tiltak som kan redusere tilgjengeligheten på alkohol. Til tross for at all forskning viser at det er nettopp slike tiltak som kan redusere alkoholforbruket. Den internasjonalt kjente rusforskeren, Robin Room sier at de tiltak som ikke virker er mest populære hos politikerne, mens de tiltakene som virker ikke er populære.

Forbundet Mot Rusgift har hatt to tunge år, selv om en god del arrangementer er blitt gjennomført. Spesielt våre webinarer er blitt godt mottatt over hele landet, og opptakene derfra er blitt brukt og omtalt. Utviklingen av overdosesituasjonen er blitt belyst, og overdoseutviklingen gjelder nå i større grad økning i bruken av smertestillende medikamenter blant godt voksne mennesker og ikke i samme grad bruken av heroin blant tunge stoffavhengige. Vi har også hatt flere møter om virkning av cannabis på hjernen, og om alternativer til dagens behandlingsformer.

Du som er engasjert i eller har bekymringer rundt alkohol- og narkotikautviklingen i Norge, og som kanskje ikke har tenkt over om Forbundet Mot Rusgift kunne være et alternativ for deg til å bli medlem av eller støtte: Gå inn på vår hjemmeside, www.fmr.no, eller følg oss på Facebook og Twitter.

Ha en fin 1. mai.

Generelt oppleves de fleste av partiene som noe uklare og lite konkrete i partiprogrammene. Her finner vi formuleringer som å «styrke ettervernet», «styrke behandlingstilbudet for unge», «ha et økt tilbud». Det er ingen tvil om at partiene uttrykker velvilje, men det blir for lite konkret til å være særlig forpliktende. Det gjør også at ingen av partiene har fått toppkarakter, selv om KrF kommer best ut med en solid 5er.   

En annen fellesnevner er at partiene bruker langt flere programpunkter på narkotikaproblematikken enn alkoholpolitikken til tross for at alkohol er et langt større folkehelseproblem. Misforstå oss rett, FMR er glade for å se at partiene tar narkotikautfordringer på alvor, men vi skulle gjerne sett flere tiltak der skoen virkelig trykker. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har en målsetting om å redusere det skadelige alkoholforbruket med 10 prosent innen 2025. KrF, som eneste parti, ønsker å sette ned et utvalg for å finne ut hvordan Norge skal nå målet. Senterpartiet nevner også målsettingen i sitt program. Her etterlyser vi større engasjement blant resten av partiene.

Alkoholpolitikk:
I alkoholpolitikken kan vi dele partiene inn i to grupper; de som ønsker en liberalisering av alkoholpolitikken og de som ønsker å videreføre en restriktiv linje.

Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet kan enkelt plasseres i førstnevnte kategori. FrP går her lengst av alle partier, og ønsker å oppheve Vinmonopolet. Venstre og Høyre vil utvide både salgs- og skjenketider. Begge vil også beholde taxfree-ordningen. I tillegg går alle de borgerlige partiene inn for å tillate sterkøl i butikk, og gårdsutsalg av alkoholholdige drikkevarer.

Rødt, SV, MDG, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Her finner vi viktige punkter som å opprettholde Vinmonopolet, i tillegg til å endre taxfree-ordningen. Rødt og Senterpartiet vil at driften av taxfreesalget skal bli overført Vinmonopolet. De andre partiene ønsker å skrote taxfreeordningen helt.

Dersom valgresultatet blir slik meningsmålingene indikerer vil det bli et flertall også i kommende periode for en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Det er positivt, da en liberalisering av alkoholpolitikken vil føre til høyere forbruk og flere alkoholskader. FMR håper også at flertallet av partiene følger opp punktet om å avvikle taxfreeordningen. Vi mener taxfreeordningen har utspilt sin rolle, og bidrar til å belønne de som reiser mye med billig øl, vin og sprit. Det er en usosial politikk, og gjør det mer attraktivt å fly til utlandet, noe som hverken tjener klima eller norsk reiseliv.

Narkotikapolitikk
I motsetning til alkoholpolitikken har problematikk rundt illegale rusmidler, behandlings- og hjelpetilbud stått høyere på agendaen hos partiene. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse da debatten om rusreformen i stor grad har bidratt til økt oppmerksomhet. Partiene som har programfestet tiltak på området konsentrerer seg i hovedsak om hjelpetiltak som det kan være bred enighet om. Her er det mange gode punkter, og FMR er glad for at narkotikapolitikken er et prioritert tema i valgkampen.

Det avgjørende skillet går likevel mellom partiene som går inn for en avkriminalisering, og de som ikke gjør det. På avkriminaliseringssiden samler Høyre, Venstre, MDG, SV og Rødt seg, mens KrF, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet går mot en generell avkriminalisering. Partiene har dermed ikke endret mening siden behandlingen i Stortinget i juni. KrF stemte riktignok for under avstemningen tidligere i år, men begrunnet det den gang med forpliktelser til regjeringsprosjektet. Arbeiderpartiet ønsket kun å fjerne straff for de tyngste brukerne, og forslaget har møtt mye motstand da det vil være vanskelig juridisk å skille mellom lette og tunge brukere.

FMR har det siste året skrevet mye om regjeringen sitt forslag til rusreform. Vårt standpunkt er krystallklart. Vi mener en avkriminalisering vil føre til mer narkotika i omløp, som igjen vil føre til flere avhengige. Det er en situasjon ingen ønsker seg. Vårt alternativ er en behandling- og oppfølgingsreform som styrker behandlingstilbudet, oppfølgingen og rehabiliteringen. Da kan vi hjelpe flere brukere ut avhengighet, og inn i gode og verdige liv. Det vil være det beste for brukere, pårørende og samfunnet som helhet. I tillegg ønsker vi en sterkere vekt på forebygging.

Det er knappe to uker igjen til valget. Husk å bruke stemmeretten din!   

Med ønske om et godt valg
Knut T. Reinås
Leder av Forbundet mot Rusgift
 

Terningkastene på partiene kan du lese her:

Rødt                                                  FMR TRILLER TERNINGEN: RØDT - FMR - Forbundet Mot Rusgift
SV                                                      FMR triller terningen: SV - FMR - Forbundet Mot Rusgift
MDG                                                 FMR triller terningen: MDG - FMR - Forbundet Mot Rusgift
Arbeiderpartiet                              FMR triller terningen: Arbeiderpartiet - FMR - Forbundet Mot Rusgift
Senterpartiet                                  FMR triller terningen: Senterpartiet - FMR - Forbundet Mot Rusgift
Venstre                                             FMR triller terningen: Venstre - FMR - Forbundet Mot Rusgift
Kristelig folkeparti                         FMR triller terningen: KrF - FMR - Forbundet Mot Rusgift
Høyre                                                FMR triller terningen: Høyre - FMR - Forbundet Mot Rusgift
Fremskrittspartiet:                        FMR triller terningen: FrP - FMR - Forbundet Mot Rusgift

Alkoholpolitikk 

Arbeiderpartiet sier selv at de vil føre en restriktiv alkoholpolitikk. Førsteinntrykket til programmet styrker denne oppfatningen, ved at partiet ønsker å videreføre dagens alkoholpolitiske linje. For å starte med det positive ønsker partiet å «opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle». Om dette i praksis betyr at alkoholpolitikken strammes inn eller ikke vil tiden vise. Videre ønsker partiet å sørge for retningslinjer på norske arbeidsplasser og økt forebygging i skolen. I arbeidsmiljøloven er norske arbeidsplasser allerede underlagt visse retningslinjer for alkoholbruk, om partiet ønsker å ta ytterligere skritt er opp til tolkning av den enkelte.  

Imidlertid bukker Arbeiderpartiet under for økonomiske krefter, da de likevel går inn for gårdssalg av lokalproduserte alkoholholdige drikker. Det kommer til å øke alkoholbruken og tilgjengeligheten av alkohol i samfunnet, som igjen bidrar til å undergrave Vinmonopolets legitimitet.  

 

Ellers skrives det lite om alkohol i Arbeiderpartiet program. Dette illustreres ved at de omstridte spørsmålene rundt tax-free og grensehandel ikke nevnes med et ord.  

Arbeiderpartiet snakker fint og flott om å innføre en restriktiv alkoholpolitikk og øke forebyggingsinnsatsen i skolen. Dessverre er partiprogrammet tynt, uten noen konkrete tiltak for å realisere dette. Vi skulle gjerne ha visst hvilke endringer Arbeiderpartiet faktisk ønsker å foreta. Den manglende evnen til å konkretisere gir oss ikke en annen mulighet enn å gi Arbeiderpartiet sin alkoholpolitikk en treer. 

Terningkast: 3    

Ruspolitikk 

I ruspolitikken har Arbeiderpartiet gått grundigere til verks enn i alkoholpolitikken, og har mange punkter som dekker både forebygging og oppfølgning.  

Det er flere gode tiltak i Arbeiderpartiets program. Partiet går imot avkriminalisering av narkotika, de vil heller gå inn for å styrke politiet og øke forebyggingsinnsatsen i skolen. De vil også gjøre mye for å styrke kompetansen i hjelpeapparatet, og gi de rusavhengige mer, bedre og tidligere hjelp. Arbeiderpartiet ønsker også å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Et sårt tiltrengt løft.

 

I tillegg går partiet inn for å heve kompetansen til sykepleiere innen rusomsorgen og gi helsesykepleiere generell henvisningsrett til BUP.  Arbeiderpartiet sier nei til avkriminalisering, men sier samtidig at de ikke ønsker å straffe ”tunge rusmisbrukere”. Dette er et juridisk vanskelig standpunkt for partiet, som vi oppfordrer dem på det sterkeste til å finne en konstruktiv løsning på. I programmet legger partiet også opp til at de vil evaluere ungdomskontraktene. Dette kan tyde på at de ønsker å videreføre disse. Vi er også svært fornøyde med at de vil øke ressursene til politiets innsats mot narkotikasalg og -kriminalitet.  

På flere punkter i programmet er partiet derimot alt for uklare, og dette trekker resultatet ned. Når de vil «bedre livssituasjon og verdighet og redusere stigma for personer med rusproblemer» kan man undre seg på hvordan dette skal skje. Det samme gjelder når partiet vil «forsterke kommunenes økonomi og ressurser slik at de kan tilby helse- og sosialfaglige oppfølgingssamtaler». Hvor havner disse midlene? Vil de gå inn i kommunenes rammebevilgning, det vil si inn i det store sluket, eller bli øremerket formålet? Et gapende hull i partiprogrammet er også mangelen på politikk for rusavhengige innenfor kriminalomsorgen.   

 

Alt i alt er det mye bra i ruspolitikken til Arbeiderpartiet. Partiet er mot rusreformen, de har et klart ønske om å styrke politiets arbeid og går inn for å styrke hjelpeapparatet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er derimot noe uklart hvordan de skal oppnå dette. Disse uklarhetene i programmet trekker noe ned. I denne omgang triller vi derfor en femmer for Arbeiderpartiet sin ruspolitikk.  

Terningkast: 5    

Oppsummering 

FMR sin vurdering er at Arbeiderpartiet leverer et helt middels program, ruspolitikken trekker opp og alkoholpolitikken trekker ned.  

Selv om Arbeiderpartiet skal ha honnør for å ha utviklet hele 21 punkter til deres alkohol- og narkotikapolitikk, sitter FMR igjen med flere spørsmål enn svar. Både samlet og separat er tiltakene uklare og tvetydige, som gjør det vanskelig å forstå hva partiet faktisk ønsker å gjennomføre. Intensjonene og noen av tiltakene er gode, men samlet gjør ikke dette opp for helheten, som kan sies å være slapp og lite konkret.  

På denne bakgrunnen må vi gi partiet samlet en terningkast 3.  

Terningkast: 3    

Alkoholpolitikk:

Det er tydelig at Høyre er et alkoholliberalt parti. Konsekvensen om partiets politikk ble gjennomført slik den står beskrevet i partiprogrammet er at tilgangen på alkohol i det norske samfunnet vil øke betraktelig. Vi vet alt for godt hvilke konsekvenser dette har: flere alkoholskader, mer alkoholmisbruk og ødelagte enkeltskjebner og familier.

Høyre ønsker å åpne for salg av varer som inneholder opptil 8% alkohol i vanlige dagligvarebutikker, i motsetning til dagens grense på 4,7 %. Det er ikke noe rop i Norge om å selge sterkøl i butikk etter at det i en god del år er blitt omsatt på Vinmonopolet. Sterkøl er i større grad enn vanlig øl enn rusdrikk. Å øke tilgjengeligheten for sterkere alkohol vil øke alkoholforbruket, og sannsynligvis øke skadeomfanget for spesielt ungdom og unge voksne. Når de samtidig ønsker å utvide åpningstidene på Vinmonopolet og la butikkene selge øl til klokken 23, samt opprettholde taxfreeordningen er det lite moderasjon og ansvarlighet å spore i Høyres alkoholpolitikk. Her gjelder det å sette kranene på fullt, og å svekke de få alkoholpolitiske virkemidlene vi har.

Videre ønsker partiet å tillate alkoholservering på idrettsarrangementer, noe som vil bryte med et viktig norsk prinsipp om at idrett og alkohol skal holdes adskilt. Høyre ønsker også å åpne for alkoholbruk på offentlige steder, noe som vil skape færre alkoholfrie soner. Da er det dessverre ingen annen mulighet enn å gi Erna Solberg og Høyres alkoholpolitikk terningkast 1. 

                                     

Ruspolitikk

For å starte med det positive har Høyre en rekke programpunkter der de ønsker å gi de pårørende til rusavhengige bedre tilgang til informasjon, et bedre avlastningstilbud, og innflytelse i behandlingsprosessen. Dette er vi enige i, med forbehold om at alle rusavhengige og pårørende er forskjellige, og har ulike behov og forutsetninger. Vi heier også på Høyres ønske om å styrke samarbeidet om behandling og ettervern mellom psykisk helsevern, rusbehandling og somatisk helsetjeneste. Videre støtter vi partiets initiativer for å forebygge skadelig rusbruk blant barn og unge.

Høyre har også det vi oppfatter som et genuint og oppriktig engasjement for et bedre behandlingstilbud. Likevel fremstår det som aller mest sentralt for Høyre at private aktører skal ha anledning til å levere sine tjenester. Fra vårt ståsted ønsker vi et samlet behandlingstilbud som er godt nok, uavhengig av om dette drives av det offentlige eller av private, ideelle organisasjoner og stiftelser. Vi er imidlertid mer skeptiske til at private, profittbaserte tjenester skal overta mer av behandlingstilbudet.

Ellers går Høyre til valg på å gjennomføre den havarerte rusreformen, og med det å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Det vil både øke tilgangen på narkotiske stoffer, føre til mer narkotikamisbruk og samtidig gjøre det vanskeligere for politiet å bekjempe narkotikakriminalitet. Det er et blindspor, og et eksperiment med ungdommene våre, som vi som samfunn ikke har råd til.

På tross av at partiet går til valg på en avkriminaliseringsreform er det mange gode punkter i Høyres ruspolitikk,   og her når de helt opp til en firer på terningen. 

 

Oppsummering:

En oppsummering av Høyres alkohol og narkotikapolitikk blir litt schizofren. Alkohol er det mest utbredte, og dermed skadeligste rusmiddelet i Norge. Høyres alkoholpolitikk vil med sikkerhet øke alkoholproblemene ytterligere, til skade for barn, familier, arbeidsplasser og fritidsmiljøer. På den andre siden engasjerer partiet seg sterkt i narkotikapolitikken, med et genuint og ektefølt ønske om å hjelpe mennesker med narkotikaproblemer. Vi savner imidlertid en konkretisering av denne politikken. Samtidig evner ikke partiet å begrave den feilslåtte avkriminaliseringspolitikken, noe som er den klart største bristen i Høyres ruspolitikk.

Samlet sett får partiet derfor terningkast 3.