Narkotikapolitisk nyttårshilsen

Nullvisjon

Legaliseringstilhengerne ønsker nullvisjonen i narkotikadebatten vekk. Det er ingen som tror på et samfunn kjemisk fritt for narkotika. Men ”Et narkotikafritt samfunn” er en visjon om et samfunn hvor stoffbruk forblir en uakseptabel adferd og et marginalt fenomen. Det blir en målestokk som den førte narkotikapolitikken kan vurderes i forhold til: Fører nye narkotikapolitiske tiltak til at vi nærmer oss eller fjerner oss fra målet? I tillegg er det uttrykk for et optimistisk menneskesyn: Stoffavhengige har selv ressurser til, sammen med gode hjelpere, å kjempe seg ut av avhengighet og gateliv og over i en rusgiftfri tilværelse. Denne visjonen er det vel verdt å holde på, slik også trafikksikkerhetsarbeidet har en nullvisjon, selv om det er usannsynlig at antallet trafikkulykker noen gang vil bli null. Også den statlige kampanjen mot overdoser har en erklært nullvisjon. I samsvar med dette bør også visjonen om et narkotikafritt samfunn bestå.

Helsetiltak

Nullvisjonen er ikke til hinder for at man innfører lavterskel helsetiltak, som sprøyteutdeling, varmestuer, boligsosiale tiltak, legemiddelassistert rehabilitering osv. Men hvert tiltak bør vurderes for seg.

Nullvisjonen er heller ikke til hinder for at narkotikaavhengige får behandling i helsevesenet. Det har de rett til allerede. Men 90 prosent av narkotikabrukerne er ikke avhengige, og har ikke behov for behandling eller helsehjelp. Kan noen mennesker røyke cannabis kontrollert, bruke kokain på utesteder og MDMA/ecstasy på raveparties uten at det får negative konsekvenser for dem? Ja, sannsynligvis. Men det finnes store sårbare grupper som også vil kunne ønske å gjøre det samme. Jeg nevner f.eks personer med psykiske problemer eller lidelser, personer som er vokst opp i rusgiftpregede familieforhold, personer som liker å ta risiko. Alle disse gruppene vil få økte vansker som følge av en økt tilgjengelighet og en økt sosial akseptering av narkotika. I virkeligheten er intet menneskeliv problemfritt, og jo flere risikofaktorer vi omgir oss med, jo flere av oss vil få problemer. Narkotika er en risikofaktor vi ikke behøver å få en økning av. Faktisk har tendensen blant unge vært en reduksjon det siste tiåret. Det store flertallet av folket ønsker at innehav og bruk av narkotika skal være forbudt og straffbart, på samme måte som også tyveri og en rekke andre handlinger er straffbare. Dette er en sunn og fornuftig innstilling. Det betyr ikke at vi bedriver noen krig mot verken narkotika eller tyveri. Ingen andre enn legaliseringstilhengerne snakker om krigen mot narkotika. For oss andre er det snakk om tiltak for å beskytte sårbare grupper og samfunnet mot et stort og unødvendig problem.

Bent Høie

– Jeg ønsker at Høyre i sitt program for neste periode gir tilslutning til at reaksjonene for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra justis- til helsetjenesten, sier helseminister Høie til Dagbladet. Legaliseringsbevegelsen jubler. De tolker dette slik at de heretter skal få røyke sin hasj og marihuana i fred, uten innblanding fra politi og rettsvesen. Men Høyres programkomite har i sitt førsteutkast til stortingsprogram krevd skjerpede straffer for grov narkotikakriminalitet, og skriver: «Et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak, som ikke er til hinder for en mer skadereduksjonsorientert tilnærming». Jeg må si jeg håper at denne edruelige holdningen til narkotika også vil nedfelle seg i Høyres program.

Hvorfor ikke hasj – når alkohol?

Alkohol er det stoffet som er mest utbredt i samfunnet, og som derfor også medfører de største skadene, både for en enkelte alkoholavhengige og for pårørende, og for alle andre som blir rammet av en eller annen alkoholrelatert skade, som promillekjøring, ulykker og vold. Alkoholen har en sosial og kulturell forankring i vårt samfunn som gjør at alkoholskadene må bekjempes med andre midler enn forbud. Men nettopp fordi alkoholen er så utbredt er den også de farligste trusselen for mange unges framtid og utsikter.

Men det er uinteressant om den ene rusgiften er «farligere» enn den andre. Det som betyr noe er at en legalisering av hasj og marihuana vil føre til økt bruk av disse stoffene. Vi må ta stilling til om det er bra med en omfattende bruk av hasj og marihuana, eller ikke. Og det er ikke bra, fordi det kommer til å føre til flere brukere, og det kommer til å føre til økt sløving. Vi kan ikke velge om vi vil ha alkohol eller hasj i samfunnet. Alkoholen har vi allerede, med de store problemene det medfører. Det er ingen grunn til å innføre et nytt problem, i tillegg til de alkoholproblemene vi har fra før. Cannabisbruken kommer heller ikke istedenfor alkoholen, Oftest går alkohol og hasj om hverandre, noe forskning også viser. Ca. 82 prosent av alle hasjbrukssituasjoner skjer i forbindelse med bruk av alkohol (Pape m.fl. 2009).

Godt nytt år

På denne bakgrunnen vil jeg ønske alle narkotikamotstandere et godt og framgangsrikt nytt år, og legaliseringstilhengerne vil jeg ønske god bedring.