Møte i Det Norske Studentersamfund:

"Mot en ny narkotikapolitikk?"

Tirsdag den 24. august var undertegnede invitert til å sitte i et panel for å diskutere ovenstående, sammen med Åslaug Haga (medlem av Stoltenbergutvalget), Anette Gultvedt (Norsk Narkotikapolitiforening), Marit Myklebust (Medlem av Stoltenbergutvalget) og Willy Pedersen (sosiologiprofessor og nyomvendt avkriminaliseringstilhenger).

Arrangørene ønsket å fokusere diskusjonen på følgende tre punkter:
1. Utdeling av heroin
2. Avkriminalisering av narkotika
3. Reduserte strafferammer med fokus på behandling

Ca. 100 studenter hadde funnet veien til Chateu Neuf for å høre på og delta i diskusjonen, som ble akkurat så variert som man kunne vente med det panelet.

Det nedenstående er mitt første innlegg i diskusjonen.

Stoltenbergutvalget og heroin.

Jeg takker for invitasjonen til å delta i denne diskusjonen. Jeg representerer Forbundet Mot Rusgift, som er en spesialorganisasjon i alkohol- og narkotikaspørsmål. En av målgruppene våre er studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler.

I boka “Memoires of Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds” sier forfatteren Charles Mackay:

”Det blir ofte sagt at menneskene tenker i flokk, man vil se at de blir gale i flokk, mens de bare sakte gjenvinner sine sansers sunnhet, og bare en og en”

Dette sitatet kan karakterisere den stemningen som oppsto i massemedia og i en del fagkretser og partipolitiske miljøer etter at Bjarne Håkon Hanssen hadde lansert sitt forslag om å dele ut heroin til opiatavhengige. Han mente det ville være et signal om nytenking og handlekraft i narkotikapolitikken. Man kan imidlertid stille spørsmålstegn ved hans vurderingsevne i den saken, på samme måte som det også er blitt gjort nå i sommer i forbindelse med hans nye rolle som lobbyist.

Men selv om massemedia var begeistret over forslaget, og brakte fargerike reportasjer fra hans studiereise til Sveits, vakte også forslaget relativt sterk motbør. Noen strateger i Arbeiderpartiet gjenvant gradvis ”sine sansers sunnhet”, som Mackay sier,  og fant ut at et slikt forslag ikke ville være gangbart i fjorårets valgkamp. Det kunne like gjerne gå den ene som den andre veien. Utveien var å sette ned et utvalg, Stoltenbergutvalget, som også er blitt kalt ”heroinutvalget”, og som hadde som sitt viktigste oppdrag å foreslå utdeling av heroin på et mer passende tidspunkt, dvs. ikke i en valgkamp. Med knappest mulig margin (5 mot 4) fremmet også Stoltenbergutvalget forslag om heroinforskrivning i Norge.

Hvorfor får vi en diskusjon om heroinforskrivning?

Det er konstatert store mangler i LAR- legemiddelassistert rehabilitering i Norge, mangler som skyldes at pasientene ikke får tilstrekkelig oppfølging i form av bolig, skole, jobb, fritidsmuligheter og stoff-frie nettverk. Dette er en stor del av årsaken til at mange LAR-pasienter ikke lykkes godt nok i LAR.
Dersom dette hadde vært på plass, ville diskusjonen om heroin vært langt mindre aktuell. Men det ville ha kostet mange penger. Stoltenbergutvalget sier at deres samlede forslag vil koste 5 milliarder kroner, i tillegg til de 5 milliardene som allerede brukes.
Jeg sier at alternative investeringer i LAR, i stoff-frie behandlings- bo- og ettervernstilbud også vil koste 5 milliarder kroner årlig, eller mer. Men er regjeringen og politikerne villige til å bruke penger på denne gruppen? Den s.k. ”opptrappingsplanen” for rusgiftfeltet, som går ut i år, har bare resultert i mindre beløp .

Det er sannsynligvis ikke tid til å gå inn i en grundig diskusjon om heroinforskrivning her i kveld, så la meg bare peke på at erfaringer fra land som har innført/er i ferd med å innføre heroinforskrivning, viser at de mest langtkomne og hardest rammede opiatavhengige ikke makter å oppfylle kravene til å delta i heroinforskrivningstiltakene. Et heroinprosjekt vil derfor ikke oppfylle ønsket om å komme de hardest rammede i møte.

• Heroin er lite egnet som substitusjonslegemiddel fordi: 
• Heroin inntas som injeksjon, den farligste og mest skadelige måten å innta et stoff på.
• Heroin har kort halveringstid, noe som gir en opp-ned-effekt og krever opp til 3-4 injeksjoner pr. døgn, (alternativt 2 injeksjoner, pluss metadon til å holde abstinensene unna om natta).
• Heroinprogrammer har en høyere frekvens av komplikasjoner enn metadon- og buprenorfinprogrammer. Det er derfor et sterkere behov for helsepersonell (Ny kunnskapsoppsummering viser flere overdoser og epileptiske anfall blant deltakere i heroinutdelingsprogrammer, sammnelignet med LAR-programmer).
• Heroin skaper større avhengighet av hjelpeapparatet.
• Heroin vedlikeholder avhengighet i større grad enn metadon og subutex.
• En opprettelse av et heroinprogram vil svekke den nødvendige utbyggingen av LAR i Norge.
• En akseptering av et heroinprogram vil ytterligere svekke viljen til behandlingsarbeid med stoff-frihet som mål.
• Heroin bygger opp under behandlingspessimisme
• Heroin svekker fronten mot narkotika som illegale stoffer.

På denne bakgrunnen vil jeg for min del støtte mindretallet i Stoltenbergutvalget som ikke ønsker opprettelse av et heroinprosjekt i Norge.

Mer om heroinforskrivning kan leses her

Linker

Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas

Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no

Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr

Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no

Siste innlegg

kreinas @ Twitter