Ønsketenkning i Dagbladet

Denne gangen er det en amerikansk undersøkelse i tidsskriftet ”Alcoholism: Clinical and Experimental Research” som skal vise dette. Denne studien, som er gjennomført av Holahan og medarbeidere, ekskluderte livstids avholdsfolk fra utvalget. Dvs. de som var avholdsfolk i utvalget, behøvde ikke å ha vært avholdsfolk tidligere i livet.

 

Utvalget av respondenter besto av personer som sto i kontakt med en medisinsk klinikk, så vi vet ingenting om deres tidligere sykehistorie. Men det er tvilsomt om utvalget var representativt for den amerikanske befolkningen.

 

Forfatterne har ikke kontroll på en ”syk-slutte-effekt”, som betyr å ta hensyn til at mange tidligere alkoholbrukere kutter ut alkoholen pga dårlig helse. De bare testet for effekten av en eventuell tidligere alkoholproblemstatus. Siden testpersonene deres var ganske gamle ved baseline (55+), er sjansen stor for at endringer i alkoholbrukerstatus for mange av testpersonene vil ha skjedd før starten av studien.

 

Studien rapporterer at andre livsstilsfaktorer, som kosthold, røyking, mosjon, stress, mestring og sosial støtte har stor betydning, forhold som ofte er utelatt i denne typen studier. Dersom man tar hensyn til disse, minsker forskjellene i dødelighet og sykelighet mellom ulike grupper av alkoholbrukere/avholdsfolk også i denne studien.

 

Det er gjort andre studier hvor man har kontrollert for disse faktorene og funnet en utjevning av dødelighetsrisikoen mellom gruppene. (Friesema og medarbeidere (2008): “The Effect of Alcohol Intake on Cardiovascular Disease and Mortality Disappeared After Taking Lifetime Drinking and Covariates Into Account”)

 

Hva er årsaken til at man ofte finner at moderate alkoholbrukere har bedre helse enn avholdsfolkene? En hypotese er at folk reduserer sitt alkoholforbruk når de blir eldre og blir syke eller skrøpelige, eller når de øker sitt medikamentforbruk, og noen av disse velger også helt å avstå fra alkohol. Hvis disse menneskene er inkludert i avholdskategorien i prospektive studier, kan det antas at det ikke er fravær av alkohol som øker deres risiko for koronar hjertesykdom eller andre sykdommer, men heller deres dårlige helse. En gjennomgang av en rekke slike undersøkelser tyder på at de fåtallige studiene som ikke har denne feilen (dvs. de som ikke forurenser avholdskategorien med sporadiske eller tidligere alkoholbrukere), viser at avholdsfolk, nesten avholdsfolk og ”moderate” alkoholbrukere har likt risikonivå både når det gjelder hjertedødelighet og dødelighet av andre årsaker.

(Fillmore og medarbeidere: ” Moderate alcohol use and reduced mortality risk: Systematic error in prospective studies”)