Barnevern

Under Kapittel 4: ”Velferd til alle”, med underpunktet ”Barnevern” har partiet følgende formulering: ” Alt for mange barn lever i dag i fattigdom eller vokser opp i familier med vold eller rus.” Partiet går imidlertid ikke dypere inn i rusgiftproblematikken i barnevernet, bortsett fra ett sted, hvor de skriver som et konkret punkt at de vil arbeide for:  ”Å skille ungdom som ruser seg fra rusfrie ungdommer på institusjoner.” Det kan hende dette er en lur strategi, men det mangler i beste fall en begrunnelse.

Ungdom

Under underpunktet ”Ungdomstiltak” heter det: ”Rødt mener det er en offentlig oppgave å sørge for rusfrie møtesteder for barn og ungdom.” Dette er jeg helt enig i, men savner en begrunnelse og en strategi for å få dette til. Partiet sier også her at de vil arbeide for ”At det skal etableres rusfrie helgetilbud for ungdom, som f.eks. kveldsåpne ungdomshus, ungdomskafeer, diskotek osv”. Nok et punkt det er lett å være enig i, men hvem skal gjøre dette? Noe mer om rusgiftenes betydning innenfor ungdomskulturen kunne vært et pluss, men savnes her.

Eldre
Under underpunktet ”kommunal eldreomsorg” nevnes det at partiet vil arbeide for å ” Styrke tilbudet til eldre med rusproblemer og psykiatridiagnoser.” Dette er en formulering det er lett å være enig i, men hvordan skal dette skje? Rusgiftproblemer blant eldre er et voksende problem, og det trengs kanskje tilbud både innenfor den generelle eldreomsorgen, hjemmetjenestene, og i de spesifikke rehabiliteringstiltakene for avhengighetspasienter.

Bolig og fattigdom

I kapittel 4 er det også et underpunkt om ”Bolig”. Her finner jeg det mangelfullt at det ikke er nevnt med et eneste ord de særlige behov som personer med rusgiftproblemer har for bolig, og de særlige krav som stilles til slike boliger. Det er enighet om at boligspørsmålet for denne gruppen må løses, om rehabilitering og bosetting skal lykkes.

”Fattigdom” er også et underpunkt i dette kapittelet hos Rødt. Her savnes en beskrivelse av rusgiftenes viktige bidrag til at folk havner i fattigdom, ikke bare den enkelte rusgiftavhengige, men også familiene.

Kriminalitet

Under underpunktet ”kriminalitet” gis det en definisjon hvor det også tas inn ” kriminalitet begått av rusavhengige”. I virkeligheten er vel rusgiftavhengiges kriminalitet like mangslungen som andre kriminelle gruppers, som tyveri, ran, vold og overgrep. Men i tillegg kommer naturligvis smugling og illegal omsetning av alkohol og/eller narkotika, og mye aktivitet knyttet opp mot organisert kriminalitet og illegal økonomi. Dette finner vi ikke noe om i kriminalitetsbeskrivelsen. Spørsmål som narkotikabruk innenfor kriminalomsorgen, strafferammer og –utmåling for narkotikalovbrudd kunne det også ha vært naturlig å si noe om her.

I et underpunkt om ”Reaksjon og straff” nevnes det at Rødt ønsker fokus på alternativer til tradisjonell straff og på straffens innhold i stedet for straffens lengde”. Dette er jeg enig i. Rødt vil arbeide for ”Å gi tilbud om behandling til alle som blir dømt for volds- og sedelighetslovbrudd.” Vel og bra, men burde ikke alle de rusgiftavhengige som soner straff få et tilsvarende tilbud? Det heter riktignok at ” Alle straffedømte skal få behandlings-, arbeids- og utdanningstilbud.”, men de 60 prosent av fengselsbefolkningen som har rusgiftproblemer hadde fortjent en mer spesiell omtale, syns jeg.

Forebygging

Under underpunktet ”Forebygging og sosialpolitikk” går Rødt inn for:

”Styrking av det forebyggende ungdomsarbeidet, bl.a. gjennom bekymringssamtaler, ungdomskontrakter og oppfølgingsteam” og ”Å styrke SLT-modellen (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak).” Selv om ikke rusgiftproblematikk er spesielt nevnt her, vet vi at disse tiltakene ofte blir brukt overfor ungdom som har en eksperimenterende eller helsetruende rusgiftbruk, og de har utvilsomt en forebyggende betydning. Rødt vil også arbeide for ” En restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk, for å forebygge vold i forbindelse med uteliv.” Men vil de være så konkrete at de går inn for for eksempel en times kortere skjenketid? Det får vi ikke vite her, eller noe annet sted i programmet. Jeg savner også en bredere omtale av primærforebyggende tiltak, som for eksempel tiltak mot alkohol og narkotika i skolen.

Under Kapittel 5: ”Sykehus og helse” skriver Rødt om Samhandlingsreformen innledningsvis at: ” Rødt mener at økninga i diabetes, kols og rus/psykiatri krever bedre forebygging, behandlingstilbud og oppfølging.” De stiller seg i den sammenhengen kritisk til samhandlingsreformen.

Under dette kapittelet finner vi også et underpunkt om ”Psykisk helse”. Her ville det vært naturlig å si noe om sammenhengen mellom utvikling av rusgiftproblem og psykiske lidelser, og behovene for særlige tiltak for personer med s.k. ”dobbeltdiagnoser”, dvs. både rusgiftproblematikk og psykiske problemer. Men nei – rusgiftproblemet er overhodet ikke nevnt.

Rusgiftpolitikk

Rødt har imidlertid et eget underpunkt som heter ”Ruspolitikk” Her forventer vi å finne det vi har etterlyst i de tidligere avsnittene.  Og vi finner noe. Allment er Rødt for ”en kunnskapsbasert og restriktiv ruspolitikk og støtter tiltak som reduserer rusbruk”. Dette er lett å si seg enig i, og også slagordformede, men lite konkretiserbare formuleringer som:  ” Rødt vil bekjempe rusavhengighet, ikke rusavhengige.”

Rusgiftavhengige

Rødt mener også at ”Rusavhengighet skal behandles som et helse- og sosialproblem, ikke som et kriminalitetsproblem”. Her mener jeg Rødt bommer. Det lar seg ikke nekte at rusgiftavhengighet også er et kriminalitetsproblem, og må behandles som sådan. Hvis ikke, vil Rødt for eksempel oppheve forbudet mot innehav og bruk av narkotika? Salg av narkotika? Smugling av både alkohol og narkotika? Hva med rusgiftpåvirket kjøring? Vold og overgrep begått under påvirkning av rusgifter? Tyveri, innbrudd og ran for å finansiere narkotikabruk? Det er mulig Rødt mener å skille ut rusgiftavhengige som en gruppe med særlige helse- og sosialpolitiske behov. Det er jeg enig i. Men svært mange av disse begår også kriminelle handlinger, og nettopp forbudet og straffetrusselen kan være det som skal til for å kunne gi dem de helsetilbud og sosiale tiltak de trenger. At Rødt her ikke er helt enige med seg selv, framgår også av ett av de konkrete underpunktene, hvor de skriver: ”At rusmisbrukere i større grad skal kunne dømmes til egnet behandling framfor straff.”

Rødt skriver: ” Rusavhengige har rett til et verdig liv med egen bolig, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester, samt opplæring og utdanning for å komme inn i arbeidslivet”. Dette er det ikke vanskelig å være enig i, men forutsetningen for at alt dette skal lykkes, vil være at den rusgiftavhengige får behandling og hjelp til å komme ut av sin avhengighetssituasjon. Hvis ikke vil alle de andre tiltakene være mindre virkningsfulle og i mange tilfeller bortkastet. Det hjelper ikke med tilbud om opplæring og utdanning, dersom en person ikke har sitt rusgiftproblem under kontroll. Det hjelper ikke med økonomisk støtte, dersom alle pengene går til bruk av rusgifter.

Skadereduksjon

Rødt skriver også: ” For de mest forkomne rusavhengige er det viktig med skadereduserende tiltak”. Dette er det også lett å være enig i, men det må konkretiseres. Hvilke typer skadereduserende tiltak er det snakk om? Uten nærmere begrunnelse nevnes to tiltak i den punktvise oppsummeringen til slutt:

*Etablering av sprøyterom med lange åpningstider i kommuner der det er behov for det.
*Kraftig utvidelse av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som virkemiddel

Sprøyterom

Sprøyterom som virkemiddel har færre positive enn negative sider. Det sprøyterommet som er etablert i Oslo brukes bare av en brøkdel av de registrerte brujkerne. Sprøyterommet har ikke hatt dokumenterte effekter i forhold til overdoseproblematikken. Sprøyterommet binder opp økonomiske og helsemessige ressurser som kunne ha vært brukt bedre. Veldig få av brukerne er blitt hjulpet videre inn i behandlingsapparatet. Sprøyterommet innebærer en de facto legalisering av heroin i Oslo, hvor politiet ikke kan gripe inn. Sprøyterommet bidrar til å vedlikeholde den sprøytekulturen som det er bred enighet om er den viktigste årsaken til den høye overdosedødeligheten i Norge. Det er bedre å gi tilbud til heroinavhengige som peker ut over stoffbrukertilværelsen enn å tilby en halvtimes verdighet i en ellers 24 timers uverdig gatestoffbrukertilværelse.

LAR

Når det gjelder LAR så går allerede over 50 prosent av de injiserende stoffbrukerne i LAR. Mange av dem fortsetter likevel sin destruktive gatetilværelse. Dette skyldes delvis at hver enkelt LAR-bruker ikke får den oppfølging som egentlig var ment å ligge i LAR. Jeg mener derfor det ville ha vært bedre å kreve konkrete oppfølgingstiltak for dem som allerede er i LAR enn utvidelser av tilbudet. En stor andel av orverdosedødsfallene skyldes også LAR-medikamenter.

Alkohol

Rødt skriver: ”Forskning viser at alkohol er det største problemet når det gjelder rusgifter.” Dette er en viktig påpekning. Man forventer derfor her noen konkrete generelle tiltak mot alkoholbruk og spredning. Men det som kommer er ganske allment:

• Å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene.
• At det settes i verk tiltak tidlig overfor barn og unge som lever i risikopregede oppvekstmiljøer og/eller i familier med rusproblemer.
• Å støtte tiltak for redusert rusbruk.
• Å styrke og utvikle alkoholfrie kulturtilbud og møteplasser.

Her kunne det for eksempel vært på sin plass å si noe om behovet for et redusert totalforbruk av alkohol, høyere debutalder for bruk av alkohol, mer kontroll av alkoholbruk i trafikken, noe om alkoholbruk til sjøs osv.

Men Rødt legger vekt på skjenkepolitikk når de behandler alkoholspørsmålet. De skriver bl.a.:

• Styrket innsats mot smugling av alkohol og narkotika.
• At Statens pensjonsfond ikke skal investere i alkoholkapital.
• Fortsatt salgsmonopol for sprit og vin.
• Skjerpet kontroll med skjenke- og utsalgssteder. Brudd på alkoholloven, skjenkebestemmelser og bevillingsvedtekter må føre til tap av skjenkebevilling.
• Krav om nabovarsling til både juridiske og faktiske naboer før behandling av søknad om skjenkebevilling.
• Tap av skjenkerett for utesteder som nekter ansatte arbeidskontrakt, driver med svart arbeid eller omsetning, eller på annen måte omgår lovfesta rettigheter.
• Tap av skjenkerett for utesteder som har en diskriminerende praksis.

De to siste er egentlig ikke alkoholpolitiske virkemidler, men mulige tiltak mot utnytting av arbeidskraft og mot rasisme. Det er imidlertid ikke vanskelig å være enig i disse punktene. De øvrige alkoholpunktene er også gode alkoholpolitiske punkter. Spesielt vil det være viktig å kreve at Pensjonsfondet ikke skal investere i alkoholkapital, og at Vinmonopolet fortsatt skal bestå. Partiet har imidertid unnlatt å si noe om taxfree-ordningen, og spesielt ikke tatt stilling til om Vinmonopolet eventuelt skal overta alkoholomsetningen på flyplassene.

Konklusjon:

Rødts partiprogram er fra et rusgiftplitisk synspunkt hverken verre eller bedre enn mange av de øvrige partiprogrammene. På den positive siden kan nevnes skjenkepolitikken og viljen til å gjøre mer for rusgiftavhengige. På den negative siden vil jeg spesielt framheve punktet om sprøyterom. Partiet har heller ikke sagt noe om legaliseringsdiskusjonen, mens punktet om at rusgiftproblem skal behandles som et helse- og sosialproblem, ikke som et kriminalitetsproblem, kan tolkes i retning av at partiet ønsker at forbudet mot narkotikabruk skal oppheves. Jeg tror ikke dette er tilfelle, men her hadde det vært på sin plass med større klarhet. Partiet skal ellers ha ros for bruken av rusgiftbegrepet i deler av programmet. De frivillige organisasjonene innenfor rusgiftfeltet nevnes ikke, hverken brukerorganisasjonene eller de forebyggende rusgiftpolitiske organisasjonene. Dette er skuffende. Om rusgiftforskning og internasjonalt rusgiftarbeid sies det ingen ting. Dette er en svakhet.